Profeten Esekiel 18 NB

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2. Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barna får såre tenner?

3. Så sant jeg lever, sier Herren Herren, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.

4. Se, alle sjeler hører meg til, både farens sjel og sønnens sjel. De tilhører meg. Den som synder, skal dø.

5. Når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet -

6. han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks motbydelige avguder, han krenker ikke sin nestes hustru og nærmer seg ikke en kvinne når hun er uren,

7. han undertrykker ingen, han lar skyldneren få sitt pant igjen, han raner ikke og røver ikke, men gir sultne brød og dekker den nakne med klær,

8. han låner ikke ut mot rente og tar ikke overmål, han holder sin hånd tilbake fra urett, han dømmer rett dom mann og mann imellom,

9. han følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er - han er rettferdig, han skal for visst leve, sier Herren Herren.

10. Men dersom han får en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noe som helst av dette,

11. ikke i noe av dette bærer han seg rett at, til og med eter han på fjellene og krenker sin nestes hustru,

12. han undertrykker den elendige og fattige, han raner og røver, han gir ikke pantet tilbake, han løfter sine øyne til avgudsbildene, og gjør det som motbydelig er,

13. han låner ut mot rente og tar overmål - skulle så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse motbydelige gjerningene har han gjort, han skal visselig dø, hans blod skal komme over ham.

14. Men får så han igjen en sønn som ser alle de syndene som hans far gjør - ser dem og ikke gjør etter dem -

15. han eter ikke på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels folks avguder, han krenker ikke sin nestes hustru,

16. undertrykker ikke noen, tar ikke pant, raner og røver ikke, men gir den sultne brød og dekker den nakne med klær,

17. forgriper seg ikke på den elendige, tar ikke rente eller overmål, men gjør etter mine lover og følger mine bud - da skal ikke han dø for sin fars misgjernings skyld, han skal sannelig få leve.

18. Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld.

19. Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort etter dem. Han skal sannelig leve.

20. Den som synder, skal dø. En sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham.

21. Men når den ugudelige vender om fra alle de syndene han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke dø.

22. Ingen av de overtredelsene han har gjort, skal tilregnes ham. For den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve.

23. Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren. - Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?

24. Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør etter alle de avskyelige gjerningene som den ugudelige gjør, skulle han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerningene som han har gjort, skal tilregnes ham. For den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø.

25. Og dere sier: Herrens vei er ikke rett! - Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette?

26. Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det. For den urett som han gjør, skal han dø.

27. Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv.

28. Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort. Han skal visselig leve - han skal ikke dø.

29. Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! - Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?

30. Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter hans veier, sier Herren Herren. Omvend dere og vend dere bort fra alle deres overtredelser, for at ikke noen misgjerning skal bli dere til fall!

31. Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

32. For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!