Profeten Esekiel 19 NB

1. Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster.

2. Du skal si: Hva er din mor? En løvinne*! Mellom løver hvilte hun, blant unge løver fikk hun sine løveunger.

3. Hun oppfostret en av sine unger*. Han ble en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.

4. Men hedningefolk fikk høre om ham. Han ble fanget i deres grav, og de førte ham med neseringer til landet Egypt.

5. Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve.

6. Han gikk omkring blant løver. Han ble en ung løve, han lærte å rane og røve, han åt mennesker.

7. Han voldtok deres enker og ødela deres byer. Landet og alt som fantes der, ble forferdet ved lyden av hans brøl.

8. Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn opp imot ham og spente det ut over ham. Han ble fanget i den graven de hadde gravd.

9. Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel. Der satte de ham i en fast borg, for at hans røst ikke mer skulle høres på Israels fjell.

10. Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann. Fruktbart og fullt av greiner var det, fordi det hadde mye vann.

11. Og det fikk sterke greiner, tjenlige til herskerspir. Det hevet seg høyt opp mellom skyene, og var lett å få øye på, på grunn av sin høyde og sine mange ranker.

12. Da ble det rykket opp i harme og kastet til jorden, og østavinden tørket bort dets frukt. De sterke greinene ble revet av og tørket bort. Ild fortærte dem.

13. Og nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.

14. Det gikk ild ut fra en av dets greiner. Den fortærte dets frukt, og det er ikke mer noen sterk grein på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli.