Profeten Esekiel 20 BGO

1. I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, skjedde det at noen av Israels eldste kom for å spørre Herren, og de satte seg foran meg.

2. Da kom Herrens Ord til meg, og det lød:

3. «Menneskesønn, tal til Israels eldste og si: Så sier Herren Gud: ‘Har dere kommet for å spørre Meg? Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘skal Jeg ikke la Meg spørre av dere.

4. Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør da deres fedres avskyeligheter kjent for dem.’

5. Si til dem: Så sier Herren Gud: ‘På den dagen Jeg utvalgte Israel og løftet Min hånd til en ed for etterkommerne av Jakobs hus og Jeg gjorde Meg kjent for dem i landet Egypt, da løftet Jeg Min hånd til en ed for dem og sa: «Jeg er Herren deres Gud.»

6. På den dagen løftet Jeg Min hånd til en ed for dem, for å føre dem ut av landet Egypt og inn i et land som Jeg hadde sett ut for dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land.

7. Jeg sa til dem: «Hver av dere skal kaste bort de avskyelige gudebildene han har for sine øyne. Gjør dere ikke urene ved Egypts avguder! Jeg er Herren deres Gud.»

8. Men de gjorde opprør mot Meg og ville ikke høre. De kastet ikke bort de avskyelige gudebildene de hadde for sine øyne, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa Jeg: «Jeg skal utøse Min harme over dem og fullføre Min vrede mot dem i landet Egypt.»

9. Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som de bodde iblant. Rett foran øynene deres hadde Jeg gjort Meg kjent for dem, for å føre dem ut av landet Egypt.

10. Derfor førte Jeg dem ut av landet Egypt, og Jeg førte dem ut i ørkenen.

11. Jeg ga dem Mine lover og gjorde Mine dommer kjent for dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem.

12. Jeg ga dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem.

13. Men likevel gjorde Israels hus opprør mot Meg i ørkenen. De vandret ikke etter Mine lover, og de forkastet Mine dommer, selv om det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de kraftig. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem i ørkenen, så Jeg kunne gjøre ende på dem.

14. Men Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut.

15. Så løftet Jeg også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ikke skulle føre dem inn i det landet Jeg hadde gitt dem, det som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land.

16. For de forkastet Mine dommer og vandret ikke etter Mine lover, men de vanhelliget Mine sabbater. For deres hjerte fulgte deres avguder.

17. Likevel hadde Mitt øye medynk med dem så Jeg ikke ødela dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

18. Men Jeg sa til deres barn i ørkenen: «Dere skal ikke vandre etter deres fedres lover, hold ikke deres dommer og gjør dere ikke urene ved deres avguder!

19. Jeg er Herren deres Gud: Dere skal vandre etter Mine lover, holde Mine dommer og gjøre etter dem.

20. Hold Mine sabbater hellig, så skal de være et tegn mellom Meg og dere, så dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.»

21. Likevel gjorde barna opprør mot Meg. De vandret ikke etter Mine lover, og de holdt ikke Mine dommer og gjorde etter dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Men de vanhelliget Mine sabbater. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem og fullbyrde Min vrede på dem i ørkenen.

22. Likevel dro Jeg Min hånd tilbake og grep inn for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut.

23. Jeg løftet også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene,

24. fordi de ikke hadde fulgt Mine dommer, men foraktet Mine lover og vanhelliget Mine sabbater, og de hadde festet blikket på sine fedres avguder.

25. Derfor overga Jeg dem også til lover som ikke var gode, og til dommer de ikke kunne leve ved.

26. Jeg lot dem bli urene ved offergaver, ved at de lot alt som åpner morsliv, gå gjennom ilden. Slik kunne Jeg slå dem med skrekk, for at de kunne kjenne at Jeg er Herren.’

27. Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si: Så sier Herren Gud: ‘Også ved dette har deres fedre spottet Meg og vært troløse mot Meg.

28. Da Jeg førte dem inn i det landet Jeg hadde løftet Min hånd til en ed på at Jeg skulle gi dem, og de så alle de høye åsene og alle de løvrike trærne, ofret de sine slaktoffer der og gjorde Meg rasende med sine offergaver. Der kom de også med sin velbehagelige duft og utøste sine drikkoffer.

29. Jeg sa til dem: «Hva er dette offerstedet som dere går til?» Derfor skal navnet på det være Bamah, som det heter til denne dag.’

30. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: ‘Vil dere gjøre dere urene på samme måten som deres fedre, og drive hor med de avskyelige avgudene deres?

31. For når dere bærer fram deres offergaver og lar deres barn gå gjennom ilden, blir dere selv urene ved alle deres avguder, helt til denne dag. Og så skal Jeg la Meg spørre av dere, Israels hus? Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘skal Jeg ikke la Meg spørre av dere.

32. Det som kommer opp i deres ånd, skal aldri skje når dere sier: «Vi vil være som hedningfolkene, som folkestammene i andre land, og dyrke tre og stein.»

33. Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘sannelig, med mektig hånd, utrakt arm og utøst harme skal Jeg herske over dere.

34. Jeg skal føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene der dere nå er spredt, med mektig hånd, utrakt arm og utøst harme.

35. Jeg skal føre dere ut i folkenes ørken, og der skal Jeg dømme dere, ansikt til ansikt.

36. På samme måten som Jeg dømte deres fedre i ørkenen i landet Egypt, vil Jeg dømme dere’, sier Herren Gud.

37. ‘Jeg skal la dere dra forbi under hyrdestaven, og Jeg skal føre dere inn i paktens bånd.

38. Jeg skal rense ut opprørerne iblant dere, og dem som synder mot Meg. Jeg skal føre dem ut av landet der de bor, men de skal ikke komme inn i landet Israel. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

39. Og dere, Israels hus’, så sier Herren Gud: ‘Gå av sted, og enhver skal dyrke sine avguder, også heretter, om dere ikke vil høre på Meg. Men dere skal ikke lenger vanhellige Mitt hellige navn med deres offergaver og avguder.

40. For på Mitt hellige berg, på Israels høye berg’, sier Herren Gud, ‘skal hele Israels hus tjene Meg, alle de som er i landet. Der skal Jeg ha velbehag i dem, og der skal Jeg søke deres offergaver og førstegrøden av det de bærer fram, og alt det dere helliger.

41. Jeg skal ha velbehag i dere som en velbehagelig duft når Jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene der dere er blitt spredt. Jeg skal bli helliget blant dere for øynene på folkeslagene.

42. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg fører dere inn i landet Israel, inn i det landet som Jeg løftet Min hånd til ed på at Jeg skulle gi deres fedre.

43. Der skal dere huske deres ferd og alle gjerningene som gjorde dere urene. Dere skal ha avsky for dere selv i egne øyne, på grunn av alt det onde dere har gjort.

44. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg gjør dette med dere for Mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, du Israels hus’, sier Herren Gud.»

45. Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød:

46. «Menneskesønn, vend ansiktet mot sør. Rett deg mot sør og profeter mot skoglandet i Sør!

47. Si til skogen i Sør: Hør Herrens Ord! Så sier Herren Gud: ‘Se, Jeg skal tenne deg i brann, og brannen skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre hos deg. Ildsluen skal ikke slokne, og alle ansikter fra sør til nord skal bli forbrent av den.

48. Alle mennesker skal se at Jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slokne.’»

49. Da sa Jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: ‘Taler han ikke bare i lignelser?’»