Profeten Esekiel 28 NB

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2. Menneskesønn! Si til fyrsten i Tyrus; Så sier Herren Herren: Ditt hjerte opphøyer seg, og du sier: Jeg er en gud! Jeg sitter på et gudesete midt ute i havet! - Men du er et menneske og ikke en gud. Likevel setter du ditt hjerte likt med en guds hjerte.

3. Ja, du er visere enn Daniel, intet skjult er dunkelt for deg.

4. Ved din visdom og forstand har du vunnet deg rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkamre.

5. Ved din store klokskap i handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte opphøyet seg for din rikdoms skyld.

6. Derfor sier Herren Herren: Fordi du har satt ditt hjerte likt med en guds hjerte,

7. se, derfor lar jeg fremmede komme over deg, de grusomste blant folkene. De skal dra sine sverd mot din strålende visdom og vanhellige din glans.

8. I graven skal de støte deg ned, og du skal dø en voldsom død, midt ute i havet.

9. Vil du vel da si til din banemann: Jeg er en gud! - enda du er et menneske og ikke en gud, du som er i din drapsmanns vold?

10. Som de uomskårne dør, skal du dø ved fremmedes hånd.For jeg har talt, sier Herren Herren.

11. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

12. Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet!

13. I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede.

14. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner.

15. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.

16. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner.

17. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne se på deg med lyst.

18. Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg.

19. Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.

20. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

21. Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Sidon og profeter mot henne.

22. Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg kommer over deg, Sidon, og jeg vil herliggjøre meg på deg. De skal kjenne at jeg er Herren, når jeg holder dom over byen og helliger meg på den.

23. Jeg vil sende pest og blod over den på dens gater. Drepte menn skal falle der for et sverd som kommer over den fra alle kanter. Og de skal kjenne at jeg er Herren.

24. Det skal ikke mer være noen stikkende torn eller brennende tistel for Israels hus blant alle dem som bor rundt omkring dem, og som forakter dem. De skal kjenne at jeg er Herren Herren.

25. Så sier Herren Herren: Når jeg samler Israels hus fra de folkene som de er spredt blant, da vil jeg hellige meg på dem for folkenes øyne. Og de skal bo i sitt land, det som jeg ga min tjener Jakob.

26. De skal bo trygt der og bygge hus og plante vingårder. De skal bo trygt, mens jeg holder dom over alle dem som bor rundt omkring dem, og som forakter dem. Og de skal kjenne at jeg, Herren, er deres Gud.