Profeten Esekiel 30 N78BM

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2. Menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud: Klag og rop! Å, for en dag!

3. Dagen nærmer seg, Herrens dag er nær. Det blir en dag ¬med mørke skyer, en tid med dom over folkeslag.

4. Det kommer sverd mot Egypt. I Nubia skal folket skjelve ¬av angst når egyptere blir drept og faller, når rikdommen deres blir tatt og landets grunnmurer ¬rives ned.

5. De som bor i Nubia, ¬Put og Lud, alt blandingsfolket og libyerne, og menn i landet ¬de har pakt med, skal falle for sverdet ¬sammen med dem.

6. Så sier Herren: De som støtter egypterne, ¬skal falle, deres stolte makt ¬skal bryte sammen; fra Migdol til Syene skal de falle for sverd, lyder ordet fra Herren Gud.

7. Egypt skal ligge øde blant ødelagte land, og byene skal ligge der blant ødelagte byer.

8. Da skal de sanne ¬at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypt, og alle som hjelper landet, ¬blir knust.

9. Den dagen skal sendebud ¬fra meg dra av sted, de drar ut på skip for å skremme ¬de trygge nubierne. De skal skjelve av angst når dagen kommer for Egypt. Ja se, den kommer!

10. Så sier Herren Gud: Jeg lar babylonerkongen ¬Nebukadnesar gjøre ende på egypternes ¬støyende flokk.

11. Han og folket hans med ham, de verste voldsmenn ¬blant folkene, skal komme dit og herje landet. De skal dra sine sverd ¬mot Egypt og fylle landet med drepte.

12. Jeg lar elvene tørke ut og selger landet til onde menn. Både det og alt som er i det, lar jeg fremmede ødelegge. Det er jeg, Herren, som har talt.

13. Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre ende på avgudene, utrydde de gagnløse gudene ¬i Nof; det skal ikke lenger være noen fyrste i Egypt. Slik sprer jeg frykt i landet.

14. Jeg legger Patros øde, setter ild på Soan og holder dom over No.

15. Jeg lar harmen gå ut over Sin, den sterke festningsby i Egypt, og utrydder folkemengden ¬i No.

16. Når jeg setter ild på Egypt, må Sin vri seg og skjelve. No blir stormet av fiender og Nof blir tatt ved høylys dag.

17. De unge menn i On og Pi-Beset skal falle for sverd, de andre må gå i fangenskap.

18. I Takpanhes blir dagen mørk; der bryter jeg herskerstavene ¬i Egypt, så landets stolte makt tar slutt. Mørke skyer skal dekke byen, dens døtre må gå i fangenskap.

19. Jeg fullbyrder dommen ¬over Egypt, og de skal sanne ¬at jeg er Herren.

20. I det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:

21. Menneske, ¬jeg har brukket armen på farao, kongen i Egypt. Se, den er ikke blitt forbundet, så den kan bli frisk igjen. Ingen har lagt forbinding ¬på den, så den blir sterk nok ¬til å gripe sverdet.

22. Derfor sier Herren Gud: Nå går jeg mot farao, ¬kongen i Egypt. Jeg vil knekke armene hans, både den sterke ¬og den som er brukket, og sverdet slår jeg ut ¬av hans hånd.

23. Så sprer jeg egypterne ¬blant folkene og strør dem ut i landene.

24. Jeg gjør babylonerkongens ¬armer sterke og gir ham mitt sverd i hånden; men faraos armer ¬bryter jeg sund, så han ligger for hans føtter og stønner med banesår.

25. Når jeg gjør babylonerkongens ¬armer sterke, men lar faraos armer synke, da skal de sanne ¬at jeg er Herren. For jeg legger mitt sverd i babylonerkongens hånd, og han retter det mot Egypt.

26. Når jeg sprer egypterne ¬blant folkene og strør dem ut i landene, da skal de sanne ¬at jeg er Herren.