Profeten Esekiel 31 N78BM

1. I det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden kom Herrens ord til meg, og det lød så:

2. Menneske, tal til farao, kongen i Egypt, og til folkemengden der: Hvem ligner du i din storhet?

3. Se på Assyria! Det var som en seder ¬på Libanon, med fagre grener, høy av vekst, som en skyggefull skog. Kronen rakk opp ¬mellom skyene.

4. Vannet fikk sederen til å vokse, vannet i dypet gjorde den høy. Det hadde sine årer rundt stedet der den var plantet, og rant i bekker ¬til alle markens trær.

5. Derfor ble sederen høyere enn alle andre trær på marken. Grenene ble mange ¬og kvistene lange, fordi den fikk rikelig med vann der den strakte seg utover.

6. Alle slags fugler ¬under himmelen bygde seg rede i sederens grener; alle dyrene på marken fødte sine unger ¬under dens løvverk, og i skyggen av treet holdt mange folkeslag til.

7. Sederen ble stor og vakker med sine lange grener; for røttene nådde så langt ned at de fikk rikelig med vann.

8. Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med den; ingen sypress ¬hadde slike grener og ingen platan så rikt løvverk. Ingen av trærne i Guds hage var så fagre som den.

9. Så vakker hadde jeg gjort den med en rikdom av grener at alle Eden-trær i Guds hage ble misunnelige på den.

10. Derfor sier Herren Gud: Fordi sederen ble så høy av vekst at den strakte sin krone opp mellom skyene, og fordi den ble stolt av sin storhet,

11. overgav jeg den til høvdingen over folkene, så han kunne behandle den etter dens ondskap og drive den bort.

12. Fremmede, hensynsløse folkeslag hogg den ned og slengte den bortover fjellene. Grenene falt ned i alle daler, og løvverket ble revet i stykker i alle landets bekkefar. Alle folk på jorden forlot dens skygge og lot den ligge.

13. På dens falne stamme slo alle fugler under himmelen seg ned, og til dens løvverk kom alle dyrene på marken.

14. Derfor skal ingen trær som står ved vann, vokse for høyt og strekke sin krone opp mellom skyene. Og de sterkeste blant dem, de som suger til seg vann, skal ikke stå der så stolte. For de er alle prisgitt døden og må fare til landet der nede, til mennesker som er gått i graven.

15. Så sier Herren Gud: Den dagen sederen fór til dødsriket, lot jeg havdypet sørge over den. Jeg dekket det til og stanset dets strømmer; mengder av vann ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sort for sederens skyld, og alle trær på marken tørket bort av sorg over den.

16. Ved braket av dens fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte den ned til dødsriket sammen med dem som går i graven. I landet der nede fikk de trøst, alle de utsøkte Eden-trær, alle de beste på Libanon, som suget til seg vann.

17. Også de måtte gå til dødsriket sammen med sederen, ned til dem som var falt for sverd. Og de som holdt til i skyggen av treet, ble strødd ut blant folkeslagene.

18. Hvem er du da lik blant Edens trær i herlighet og storhet? Sammen med Eden-trærne skal du støtes ned til landet der nede. Der skal du ligge blant uomskårne, blant dem som er drept med sverd. Slik går det med farao og hele hans hop, lyder ordet fra Herren Gud.