Profeten Esekiel 32 N78BM

1. I det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:

2. Menneske, stem i en klagesang over farao, kongen i Egypt, og si til ham: Taus er du blitt, ¬du løve blant folkene. Du var som et sjøuhyre i havet, prustende fór du i elvene dine. Du grumset til vannet ¬med føttene og rotet opp mudder i elvene.

3. Så sier Herren Gud: Nå strekker jeg mitt garn ¬over deg mens mange folk er samlet, og de skal dra deg opp ¬med noten.

4. Jeg slenger deg opp på land og kaster deg ut over marken. Jeg lar alle slags fugler ¬slå ned på deg og alle jordens dyr ¬få mette seg av deg.

5. Jeg legger ditt kjøtt på fjellene og fyller dalene med din kropp.

6. Så vanner jeg jorden ¬med væsken fra deg, med blodet som flyter ¬på fjellene og fyller bekkefarene.

7. Når jeg slokker deg, ¬dekker jeg himmelen, og stjernene på den formørkes. Solen skjuler jeg bak skyer, og månen lyser ikke mer.

8. Hvert lys som skinner ¬på himmelen, lar jeg svartne for din skyld; jeg sender mørke over ditt land, lyder ordet fra Herren Gud.

9. Jeg gjør mange folk urolige når jeg tar fanger hos deg og fører dem ut ¬blant folkeslagene, til land som du ikke kjenner.

10. Jeg lar mange folk ¬bli skremt over deg, kongene deres skal grøsse når jeg svinger sverdet ¬foran dem. Hvert øyeblikk skal de skjelve for sitt liv den dagen du faller.

11. Ja, så sier Herren Gud: Babylonerkongens sverd ¬skal ramme deg.

12. Din hop lar jeg falle ¬for helters sverd, alle er de hardere ¬enn andre folk. De herjer det egypterne ¬er stolte av, hele hopen blir utryddet.

13. Alt feet der gjør jeg ende på, det blir borte ¬fra de store vassdrag, som ikke lenger skal grumses til av menneskefot ¬eller dyreklover.

14. Så gjør jeg vannet ¬klart og rent, og elvene lar jeg flyte som olje, lyder ordet fra Herren Gud.

15. Når jeg gjør Egypt til en ørken, så landet ligger øde og tomt, når jeg slår ned alle ¬som bor der, da skal de sanne ¬at jeg er Herren.

16. Dette er en klagesang, og som klagesang skal den synges. Kvinnene rundt i landene skal synge den. Om Egypt og hele hopen der skal klagesangen lyde, sier Herren Gud.

17. I det tolvte året, på den femtende dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:

18. Menneske, syng en klagesang over hopen i Egypt! La dem fare ned, og kvinner fra andre folkeslag sammen med dem. Mektige menn må dra til landet dypt der nede, sammen med dem ¬som går i graven.

19. Kanskje du er bedre enn andre? Stig ned og legg deg ¬hos uomskårne!

20. Egypterne skal falle blant menn som blir drept ¬med sverd. Sverdet er trukket og løftet mot landet ¬og hele hopen der.

21. Nede fra dødsriket ¬skal sterke helter si om farao ¬og hans hjelpesmenn: «Nå har de steget ned ¬og lagt seg blant uomskårne, ¬drept med sverd.»

22. Der er Assur ¬og hele hans fylking rundt omkring hans grav. Alle ble drept, ¬de falt for sverd

23. og fikk sine graver innerst ¬i hulen. Fylkingen ligger der ¬rundt hans grav; alle ble drept, de falt for sverd, de som spredte skrekk ¬omkring seg mens de var i live.

24. Der er Elam og hele hans hop rundt omkring hans grav. Alle ble drept, de falt for sverd; uomskårne fór de ned til landet dypt der nede, de som spredte skrekk ¬omkring seg mens de var i live. Nå må de bære sin vanære sammen med dem ¬som gikk i graven.

25. – Midt iblant drepte ¬fikk han sitt leie og hele hopen rundt hans grav. Alle er uomskårne; de ble drept med sverd, for det stod skrekk av dem mens de var i live. Nå må de bære sin vanære sammen med dem ¬som gikk i graven; midt iblant drepte ¬ble de lagt. –

26. Der er Mesjek, Tubal ¬og hele deres hop rundt omkring hans grav. Alle er uomskårne; ¬de ble drept med sverd, for de spredte skrekk ¬omkring seg mens de var i live.

27. De ligger ikke blant heltene som falt i gamle dager og gikk ned til dødsriket med sine krigsvåpen. Deres sverd ble lagt ¬under hodet på dem. Deres synd og skyld lå tungt ¬på deres ben. For det stod skrekk av heltene mens de var i live.

28. Også du skal bli knust ¬blant de uomskårne og ligge hos dem ¬som ble drept med sverd.

29. Der er Edom, kongene hans og alle hans høvdinger, de som tross all sin heltekraft må ligge blant dem som falt for sverd. De skal ligge hos de uomskårne, hos dem som steg ned i graven.

30. Der er alle fyrstene fra nord og alle de fra Sidon, som tross den skrekk det stod av dem, måtte fare ned med de falne. Med all sin heltekraft ble de til skamme. Der ligger de uomskårne hos dem som ble drept med sverd. Nå må de bære sin vanære sammen med dem som gikk i graven.

31. Farao skal se dem og finne trøst etter tapet av hele sin hop. Farao og hele hans hær skal bli drept med sverd, sier Herren Gud.

32. For jeg lot det stå skrekk av ham mens han var i live. Nå skal farao og hele hans hop få sitt leie blant uomskårne, hos dem som ble drept med sverd, lyder ordet fra Herren Gud.