Profeten Esekiel 33 NB

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2. Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar ut blant seg en mann og setter ham til vekter for seg,

3. og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket,

4. men den som hører hornets klang, ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode.

5. Han hørte hornets klang, men lot seg ikke advare. Hans blod skal komme over ham selv. Men hadde han latt seg advare, så hadde han berget sitt liv.

6. Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

7. Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.

8. Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø! - og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

9. Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

10. Og du, menneskesønn! Si til Israels hus: Slik sier dere: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort. Hvordan kan vi da leve?

11. Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

12. Og du, menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dagen han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dagen han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dagen han synder.

13. Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve! - og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.

14. Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø! - og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

15. så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.

16. Ingen av de syndene som han har gjort, skal tilregnes ham. Rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.

17. Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett! - Men det er deres egen vei som ikke er rett.

18. Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, da skal han dø.

19. Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, da skal han leve.

20. Og enda sier dere: Herrens vei er ikke rett! Jeg vil dømme dere, Israels hus, hver etter hans ferd.

21. I det tolvte året etter at vi var bortført, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom det en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er inntatt!

22. Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom, og han åpnet min munn, før han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet og jeg var ikke lenger målløs.

23. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

24. Menneskesønn! De som bor blant grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare én, og han fikk landet i eie. Vi er mange, vi har fått landet til eiendom.

25. Si derfor til dem: Så sier Herren Herren: Dere eter kjøtt med blodet i og løfter deres øyne til deres motbydelige avguder og utøser blod - og dere skulle eie landet?

26. Dere setter deres lit til sverdet! Dere gjør avskyelige ting, og krenker hverandres koner - og dere skulle eie landet?

27. Så skal du si til dem: Så sier Herren Herren: Så sant jeg lever, de som bor langs grushaugene, skal visselig falle for sverdet. Og den som er ute på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr. Og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest.

28. Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt. Fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.

29. Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, på grunn av alt det avskyelige som de har gjort.

30. Og du, menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om deg ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hva det er for et ord som kommer fra Herren!

31. Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning.

32. Se, du er for dem som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever ikke etter dem.

33. Men når det kommer - og komme skal det, da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.