Profeten Esekiel 34 BGO

1. Herrens Ord kom til meg, og det lød:

2. «Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: ‘Ve Israels hyrder, de som røkter seg selv. Er det ikke flokken hyrdene skulle røkte?

3. Dere spiser fettet og kler dere med ullen. Dere slakter gjøfeet, men røkter ikke flokken.

4. De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke legt, den sønderbrutte har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og den fortapte har dere ikke søkt etter. Men med makt og råskap har dere hersket over dem.

5. Slik ble de spredt fordi de var uten hyrde. De ble til føde for alle markens ville dyr da de ble spredt utover.

6. Min flokk har fart vill over alle fjellene og over hver høy ås. Ja, Min flokk er spredt over hele den vide jord, og ingen leter eller søker etter dem.

7. Derfor, dere hyrder, hør Herrens Ord:

8. Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘sannelig, Min flokk er blitt til bytte, og Min flokk ble til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og fordi Mine hyrder ikke lette etter Min flokk, men hyrdene røktet seg selv og ikke Min flokk.

9. Derfor, dere hyrder, hør Herrens Ord!’

10. Så sier Herren Gud: ‘Se, Jeg skal komme imot hyrdene, og Jeg skal kreve Min flokk av deres hånd. Jeg skal ikke lenger la dem røkte flokken, så hyrdene ikke lenger skal røkte seg selv. For Jeg skal utfri Min flokk fra deres munn, så de ikke lenger skal være til føde for dem.’

11. For så sier Herren Gud: ‘Sannelig, Jeg skal selv lete etter Min flokk og se etter dem.

12. Som en hyrde ser etter sin flokk den dagen han er iblant sine spredte sauer, slik skal Jeg se etter Min flokk og utfri dem fra alle de stedene der de ble spredt på en skyfull og mørk dag.

13. Jeg skal føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Jeg skal røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle bostedene i landet.

14. På et godt beite skal Jeg røkte dem, og deres beitemark skal være på Israels høye fjell. Der skal de legge seg ned og hvile på en god beitemark, og beite på de rike beitemarkene på Israels fjell.

15. Jeg skal selv røkte Min flokk, og Jeg skal la dem legge seg ned og hvile’, sier Herren Gud.

16. ‘Jeg skal søke etter den som var fortapt, og føre tilbake den som var drevet bort. Jeg skal forbinde det sønderbrutte og styrke den syke. Men den fete og den sterke skal Jeg ødelegge. Jeg skal røkte dem ved å dømme rett.

17. Og dere, Min flokk’, sier Herren Gud: ‘Se, Jeg skal dømme mellom lam og lam, mellom værer og bukker.

18. Er det ikke nok for dere at dere beiter på de gode beitemarkene, siden dere må trampe ned resten av deres beitemarker med deres føtter. Og er det ikke nok at dere drikker rent vann, siden dere må grumse til resten med deres føtter?

19. Skal Min flokk beite på det dere har trampet ned med deres føtter, og skal den drikke det dere har grumset til med deres føtter?’

20. Derfor sier Herren Gud til dem: ‘Se, Jeg skal selv dømme mellom de fete og de magre lam.

21. Fordi dere har skjøvet alle de svake bort med side og bog, stanget dem med deres horn og spredt dem utenfor,

22. derfor skal Jeg frelse Min flokk, og de skal ikke lenger være til bytte. Jeg skal dømme mellom lam og lam.

23. Jeg skal oppreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem, Min tjener David. Han skal røkte dem og være deres hyrde.

24. Og Jeg, Herren, skal være deres Gud, og Min tjener David skal være fyrsten blant dem. Jeg, Herren, har talt.

25. Jeg skal slutte en fredspakt med dem og utrydde villdyrene fra landet. De skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene.

26. Både dem og landet omkring Min høyde skal Jeg gjøre til en velsignelse. Jeg skal sende regnskurer ned i rette tid. Det skal bli regnskurer med velsignelse.

27. Da skal trærne på marken bære frukt, og jorden gi sin grøde. De skal være trygge i sitt land. Og de skal kjenne at Jeg er Herren, når Jeg bryter stengene på deres åk og utfrir dem av slavedriverens hånd.

28. De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene. Villdyrene i landet skal ikke fortære dem. Men de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.

29. Jeg skal reise opp for dem en hage det går gjetord om og de skal ikke lenger bli revet bort av sult i landet, og de skal ikke bære hedningenes skam.

30. Da skal de kjenne at Jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er Mitt folk’, sier Herren Gud.

31. ‘Dere er Min flokk, flokken på Min beitemark. Dere er mennesker, og Jeg er deres Gud’, sier Herren Gud.»