Profeten Esekiel 34 NB

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2. Menneskesønn! Profeter mot Israels hyrder. Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Herren: Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?

3. Dere eter fettet, og dere kler dere med ullen. Det fete slakter dere, hjorden røkter dere ikke.

4. Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er brutt ned har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med vold og med hardhet har dere hersket over dem.

5. Slik ble de spredt, fordi de ikke hadde noen hyrde. De ble til rov for alle markens ville dyr, og ble spredt.

6. Så farer min hjord vill. På alle fjell og på hver høy bakke og over hele landet er min hjord spredt. Det er ingen som spør, og ingen som leter etter dem.

7. Hør derfor Herrens ord, dere hyrder!

8. Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens villdyr, da den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte etter min hjord, men hyrdene røktet seg selv og ikke røktet min hjord -

9. derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!

10. Så sier Herren Herren: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem slutte å røkte hjorden, så hyrdene ikke mer skal røkte seg selv. Jeg vil redde min hjord av deres munn, så de ikke skal være til føde for dem.

11. For så sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem.

12. Som en hyrde ser til sin hjord på den dagen han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de stedene hvor de ble spredt den dagen det var skyer og skodde.

13. Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de stedene i landet hvor de bor.

14. På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell.

15. Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren.

16. De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de nedbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil røkte dem slik som rett er.

17. Og dere, min hjord! Så sier Herren Herren: Se, jeg dømmer mellom får og får, mellom værer og bukker.

18. Er det ikke nok med at dere får beite på den beste beitemarken, siden dere trår ned resten av beitemarken med føttene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, siden dere gjør resten grumset med føttene?

19. Og min hjord - skal den ete det som dere har trampet ned med føttene, og drikke det som er gjort grumset med føttene?

20. Derfor sier Herren Herren så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellom de fete og de magre fårene.

21. Fordi dere støter alle de svake bort med side og bog, og stanger dem med hornene, til dere får spredt dem og drevet dem ut,

22. så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mer være til rov. Og jeg vil dømme mellom får og får.

23. Jeg vil oppreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David*. Han skal røkte dem. Han skal være deres hyrde.

24. Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.

25. Jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde villdyrene av landet. De skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene.

26. Jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse. Jeg vil sende regn i rette tid, velsignelsens regnstrømmer skal det være.

27. Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land. De skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av hendene på dem som holdt dem i trelldom.

28. De skal ikke mer være et rov for folkene, og jordens villdyr skal ikke fortære dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.

29. Og jeg vil skaffe dem en fruktbar jord som det står ry av. De skal ikke mer bli revet bort av sult i landet og ikke mer bære spott fra folkene.

30. Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Herren,

31. og at dere, min hjord, den hjord jeg før, dere er mennesker. Jeg er deres Gud, sier Herren Herren.