Profeten Esekiel 37 BGO

1. Herrens hånd kom over meg, og den førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen. Den var full av bein.

2. Så lot Han meg gå rundt hele veien forbi dem, og se, det var svært mange som lå der i den åpne dalen. Og se, de var helt tørre.

3. Han spurte: «Menneskesønn, skal disse beina få liv igjen?» Da sa jeg: «Herre Gud, Du vet det.»

4. Igjen talte Han til meg: «Profeter til disse beina og si til dem: ‘Dere tørre bein, hør Herrens Ord!’

5. Så sier Herren Gud til disse beina: ‘Sannelig, Jeg skal la det komme ånd inn i dere, og dere skal leve.

6. Jeg skal feste sener og la det komme kjøtt på dere, dekke dere med hud og la det komme ånd i dere, og dere skal leve! Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.’»

7. Så profeterte jeg slik jeg var blitt befalt. Mens jeg profeterte, kom det et brak. Og se, det begynte å klapre. Beina trakk nær hverandre, hvert av dem til det beinet det hørte til.

8. Jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og det kom hud som dekket dem. Men det var ikke ånd i dem.

9. Da sa Han til meg: «Profeter til Ånden, profeter, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Gud: ‘Kom fra de fire vindretningene, Du Ånd, og pust på disse drepte, så de kan leve.’»

10. Så profeterte jeg slik Han befalte meg. Da kom Ånden inn i dem, og de ble levende, og de sto på føttene, en meget, meget stor hær.

11. Da sa Han til meg: «Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: ‘Våre bein er tørre, vårt håp er ute, og selv er vi revet bort.’

12. Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: ‘Se, dere Mitt folk, Jeg skal åpne deres graver, la dere komme opp fra gravene og føre dere inn i Israels land.

13. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg åpner deres graver, Mitt folk, og fører dere opp fra gravene.

14. Jeg skal gi Min Ånd i dere, og dere skal leve. Jeg skal la dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at Jeg, Herren, har talt det, og at det er Jeg som gjør det’, sier Herren.»

15. Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

16. «Og du, menneskesønn, ta deg en stav og skriv på den: ‘For Juda og for Israels barn, hans brødre.’ Så skal du ta en annen stav og skrive på den: ‘For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans brødre.’

17. Så skal du feste dem sammen, den ene til den andre, så det blir én stav. De skal bli til én i din hånd.

18. Når ditt folks barn taler til deg og sier: ‘Skal du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?’

19. Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: ‘Se, Jeg skal ta Josefs stav, som er i hånden på Efraim, og Israels stammer, hans brødre. Jeg skal feste dem sammen med den, med Judas stav, og Jeg skal gjøre dem til én stav. De skal bli til ett i Min hånd.

20. De stavene du skriver på, skal du holde i hånden for øynene på dem.’

21. Så skal du si til dem: Så sier Herren Gud: ‘Se, Jeg skal ta Israels barn ut fra folkeslagene, hvor de enn har dratt. Jeg skal samle dem fra alle kanter og føre dem inn i deres eget land.

22. Jeg skal gjøre dem til ett folkeslag i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folkeslag, og de skal ikke deles i to kongeriker igjen.

23. De skal ikke mer gjøre seg urene med sine avguder, avskyelige gudebilder eller med noen av sine overtredelser. Jeg skal frelse dem fra alle stedene der de bor, der de har syndet, og Jeg skal rense dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.

24. Min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal være over dem alle. De skal følge Mine dommer og holde Mine lover og gjøre etter dem.

25. Da skal de bo i det landet Jeg ga Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo i det, de og deres barn og barnebarn, til evig tid. Min tjener David skal være deres fyrste for evig.

26. Jeg skal slutte en fredspakt med dem, og den skal være en evig pakt med dem. Jeg skal sette dem der og gjøre dem mange, og Jeg skal sette Min helligdom midt iblant dem til evig tid.

27. Min bolig skal også være over dem, Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk.

28. Folkeslagene skal kjenne at det er Jeg, Herren, som helliger Israel når Min helligdom er midt iblant dem til evig tid.’»