Profeten Esekiel 8 NB

1. Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg, at Herren Herrens hånd kom over meg der.

2. Og jeg så, og se: Det var noe som var som en ild å se til. Fra det som var å se av hans hofter og nedover, var alt som ild. Og fra hans hofter og oppover var det som en glans å se til, som skinnet av blankt metall.

3. Han rakte ut noe som lignet en hånd, og tok meg ved en lokk av håret på hodet mitt. Og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårdens port, som vender mot nord. Det var der nidkjærhetsbildet sto, det som vakte Guds nidkjærhet.

4. Da så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det synet jeg hadde sett i dalen.

5. Han sa til meg: Menneskesønn, løft dine øyne mot nord! Jeg løftet mine øyne mot nord og fikk se nidkjærhetsbildet nord for alterporten ved inngangen.

6. Han sa til meg: Menneskesønn! Ser du hva disse gjør? Store motbydeligheter er det Israels hus gjør her, så jeg må dra langt bort fra min helligdom. Men du skal ennå få se flere store vemmeligheter.

7. Han førte meg til inngangen av forgården. Og jeg så, og se, det var et hull i veggen.

8. Han sa til meg: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennom veggen og fikk se en dør.

9. Han sa til meg: Gå inn og se den motbydelige gjerning som de gjør der!

10. Jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags bilder av stygge kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring.

11. Foran dem sto sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja’asanja, Sjafans sønn, sto midt iblant dem. Hver av dem hadde et røkelseskar i hånden, og det steg opp duft av røkelsesskyen.

12. Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i det rommet hvor han har sitt bilde? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.

13. Og han sa til meg: Ennå skal du få se flere store motbydelige gjerninger som de driver med.

14. Han førte meg til inngangen av porten til Herrens hus, den porten som vender mot nord. Og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus*.

15. Han sa til meg: Har du sett det, menneskesønn? Ennå skal du få se flere motbydeligheter, større enn disse.

16. Og han førte meg inn i den indre forgården til Herrens hus. Og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring tjuefem menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst. De bøyde seg mot øst for solen.

17. Han sa til meg: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de motbydelige gjerninger de her har gjort, siden de også har fylt opp landet med vold og igjen vakt min harme? Se hvordan de nå holder kvisten opp til nesen.

18. Derfor vil da også jeg la min harme råde. Jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem. Om de roper for mine ører med høy røst, vil jeg ikke høre dem.