Esras bok 1 NB

1. Det var i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

2. Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.

3. Er det noen blant dere som hører til hans folk, må så hans Gud være med ham! Han kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.

4. Alle de overlevende skal få hjelp av befolkningen på det stedet hvor de oppholder seg som fremmede. En skal gi dem sølv og gull, gods og buskap, og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

5. Og Judas og Benjamins familieoverhoder, likesom prestene og levittene, alle de som hadde fått sin ånd vakt av Gud, gjorde seg da klar til å dra opp for å bygge Herrens hus i Jerusalem.

6. Alle naboene hjalp dem med sølvkar og gull og gods og buskap og verdifulle ting, i tillegg til alle frivillige gaver.

7. Kong Kyros lot hente fram de hellige karene som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.

8. Kongen i Persia, Kyros, lot nå disse tingene hente fram under tilsyn av skattmesteren Mitredat. Han talte dem opp og overga dem til Sjesbassar*, Judas fyrste.

9. Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, tjueni offerkniver,

10. tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av nest beste slag, og tusen andre kar.

11. Karene av gull og sølv var i alt fem tusen fire hundre. Alt dette førte Sjesbassar med seg da de bortførte dro opp fra Babel til Jerusalem.