Esras bok 3 N78BM

1. Da den sjuende måneden kom, og israelittene hadde slått seg ned i sine byer, samlet de seg alle som én i Jerusalem.

2. Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre tok til å bygge opp igjen alteret for Israels Gud. På det skulle de ofre brennoffer slik det er foreskrevet i loven som ble gitt ved gudsmannen Moses.

3. De var grepet av redsel for den fremmede befolkning, men reiste likevel alteret der det før hadde stått; og de bar fram brennoffer for Herren både morgen og kveld.

4. Så feiret de løvhyttefesten slik det er foreskrevet, og ofret hver dag de brennoffer som loven krever.

5. Siden bar de fram de daglige brennofrene og ofrene for nymånedagene og alle Herrens høytider, og likedan alle frivillige offer som folk kom til Herren med.

6. Den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer for Herren, før grunnvollen til Herrens tempel ennå var lagt.

7. De gav penger til steinhoggerne og tømmermennene. Til mennene fra Sidon og Tyrus sendte de mat, drikke og olje for at de skulle føre sedertre ned fra Libanon og siden sjøveien til Jaffa, slik perserkongen Kyros hadde tillatt.

8. I den andre måneden året etter at de var kommet fram til Guds hus i Jerusalem, gikk de i gang med byggingen, både Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, og alle frendene deres, prestene og levittene, og de andre som hadde vendt tilbake til Jerusalem fra fangenskapet. De satte alle levitter som var tjue år eller mer, til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.

9. Josva og sønnene og frendene hans, Kadmiel og sønnene hans og Hodavja stod fram alle som én og ledet arbeidet på Guds hus. Det samme gjorde Henadads etterkommere med sine sønner og frender; de var også levitter.

10. Da bygningsmennene hadde lagt grunnvollen til Herrens tempel, stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter og levittene av Asaf-ætten med cymbler. De skulle lovprise Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet.

11. De lovet og takket Herren: «Han er god, hans miskunn mot Israel varer til evig tid.» Da satte hele folket i med høye gledesrop og priste Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.

12. Men mange av prestene, levittene og ættehøvdingene som var så gamle at de hadde sett det forrige templet, gråt høylytt da de så det templet som nå ble grunnlagt. Men de andre jublet og ropte høyt av glede.

13. En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.