Esras bok 8 N11BM

1. Dette er slektsregistrene til familieoverhodene som dro opp sammen med meg fra Babel da Artaxerxes var konge:

2. etterkommere av Pinhas: Gersjom; av Itamar: Daniel; av David: Hattusj,

3. sønn av Sjekanja; av Parosj: Sakarja, og med ham var det registert 150 mann;

4. av Pahat-Moab: Eljoenai, sønn av Serahja, og med ham 200 mann;

5. av Sattu: Sjekanja, sønn av Jahasiel, og med ham 300 mann;

6. av Adin: Ebed, sønn av Jonatan, og med ham 50 mann;

7. av Elam: Jesaja, sønn av Atalja, og med ham 70 mann;

8. av Sjefatja: Sebadja, sønn av Mikael, og med ham 80 mann;

9. av Joab: Obadja, sønn av Jehiel, og med ham 218 mann;

10. av Bani: Sjelomit, sønn av Josifja, og med ham 160 mann;

11. av Bebai: Sakarja, sønn av Bebai, og med ham 28 mann;

12. av Asgad: Johanan, sønn av Hakkatan, og med ham 110 mann;

13. av Adonikam, de siste, dette er navnene deres: Elifelet, Je'iel og Sjemaja og med dem 60 mann;

14. av Bigvai: Utai og Sakkur og med dem 70 mann.

15. Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi lå i leir der i tre dager. Jeg la merke til at både folket og prestene var der, men jeg fant ingen levitter.

16. Jeg sendte da bud etter høvdingene Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam og etter lærerne Jojarib og Elnatan.

17. Jeg ba dem dra av gårde til Iddo, lederen på et sted som het Kasifja. Jeg la dem ord i munnen som de skulle si til Iddo og hans bror, de som var tempeltjenere i Kasifja. De skulle sende oss tjenere til vår Guds hus.

18. Fordi vår Guds gode hånd var over oss, sendte de oss så en klok mann, Sjerebja, sammen med sønnene og brødrene hans, 18 til sammen. Sjerebja var etterkommer av Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel.

19. Videre kom Hasjabja og med ham Jesaja, av Meraris etterkommere, og brødrene hans og sønnene deres, 20 til sammen.

20. Av tempeltjenerne som David og lederne hadde satt til å tjene levittene, kom det 220. Alle disse er oppført ved navn.

21. Da ropte jeg ut en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Guds ansikt og be ham om en god reise for oss selv og barna våre og for alt vi eide.

22. For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.»

23. Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn.

24. Da valgte jeg ut tolv av de ledende prestene og dessuten Sjerebja og Hasjabja sammen med ti av brødrene deres.

25. Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene – gaven til vår Guds hus fra kongen, rådgiverne og lederne hans og hele Israel som befant seg der.

26. Jeg veide opp og overlot i deres hender 650 talenter sølv, 100 sølvkar verdt en talent hver, 100 talenter gull,

27. 20 gullboller verdt 1000 dareiker og to kar av god, skinnende bronse, lik gull.

28. Jeg sa til dem: «Dere er hellige for Herren, og karene er hellige; sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.

29. Hold vakt og ta vare på dette helt til dere kan veie dem opp for de ledende prestene, levittene og lederne for Israels slekter i Jerusalem, i rommene i Herrens hus.»

30. Så fikk prestene og levittene den oppveide mengden av sølv, gull og kar. De skulle bringe denne gaven til Jerusalem, til vår Guds hus.

31. Vi brøt opp fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss og reddet oss fra fiendens grep og fra overfall på veien.

32. Vi kom til Jerusalem og hvilte der i tre dager.

33. Den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid i vår Guds hus og gitt til presten Meremot, sønn av Uria. Sammen med ham var Elasar, sønn av Pinhas, og levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui.

34. Alt ble talt og veid, og vekten ble samtidig skrevet ned.

35. De som var kommet fra fangenskapet, ofret brennoffer til Israels Gud: 12 okser for hele Israel, 96 værer, 77 lam og som syndoffer 12 bukker. Alt dette var et brennoffer for Herren.

36. De overga kongens forordninger til kongens satraper og stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat, og disse ga sin støtte til folket og til Guds hus.