Galaterbrevet 1 N78BM

1. Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde –

2. jeg, Paulus, og alle brødrene her hilser menighetene i Galatia.

3. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,

4. han som gav seg selv i døden for våre synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje.

5. Ham være ære i all evighet! Amen.

6. Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.

7. Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

8. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!

9. Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!

10. Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.

11. Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk.

12. Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg.

13. Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den.

14. Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene.

15. Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville

16. åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker.

17. Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. Jeg reiste til Arabia, og siden vendte jeg tilbake til Damaskus.

18. Først tre år senere drog jeg til Jerusalem for å få høre mer gjennom Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager.

19. Noen annen av apostlene besøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

20. Gud vet at det jeg her skriver, ikke er løgn!

21. Deretter drog jeg til Syria og Kilikia.

22. Kristi menigheter i Judea kjente meg ikke personlig.

23. De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han prøvde å utrydde.

24. Og de priste Gud på grunn av meg.