Galaterbrevet 2 BGO

1. Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg.

2. Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem det evangelium jeg forkynner blant hedningfolkene, og da særskilt for dem som var høyest ansett, for at jeg ikke på noen måte skulle løpe, eller ha løpt, forgjeves.

3. Ikke engang Titus som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å bli omskåret.

4. Dette sto fast av hensyn til de falske brødrene som i hemmelighet hadde kommet inn. De hadde listet seg inn for å lure på vår frihet, den vi har i Kristus Jesus, så de kunne føre oss inn i trelldom.

5. Men selv ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere.

6. Men fra dem som ble regnet for å være noe – uansett hva de er, så spiller ikke det noen rolle for meg; Gud gjør ikke forskjell på noe menneske – for de som var høyest ansett, påla meg ikke noe mer.

7. Tvert imot, de innså at evangeliet til de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet til de omskårne var betrodd Peter.

8. For Han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, Han virket også i meg til tjeneste blant hedningfolkene.

9. Da Jakob, Kefas og Johannes, som var ansett for å være selve søylene, fikk kjennskap til den nåde som var gitt meg til dette, så ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, som uttrykk for at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.

10. De ønsket bare at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også har vært ivrig etter å gjøre.

11. Da Peter var kommet til Antiokia, motsa jeg ham rett opp i ansiktet, for det var grunn til å klandre ham.

12. For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg unna og skilte seg fra dem av frykt for dem som var av omskjærelsen.

13. De andre jødene hyklet også med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres.

14. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle sammen: «Hvis du som er jøde, lever på hedensk vis og ikke på jødisk, hvorfor tvinger du da hedningfolkene til å leve på jødisk vis?

15. Visst er vi av naturen jøder og ikke syndere av andre folkeslag.

16. Men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus, trodde også vi på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir ikke noe menneske rettferdiggjort.

17. Men hvis også vi blir funnet å være syndere mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, er Kristus av den grunn en syndens tjener? Langt derifra!

18. For om jeg bygger opp igjen dette som jeg rev ned, da gjør jeg meg selv til en lovbryter.

19. For ved loven døde jeg for loven, for at jeg skulle leve for Gud.

20. Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.

21. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For om rettferdighet kommer ved loven, døde altså Kristus forgjeves.»