Galaterbrevet 3 N11BM

1. Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede?

2. Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro?

3. Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med kjøttet?

4. Har dere opplevd alt dette forgjeves – hvis det da var forgjeves?

5. Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?

6. Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

7. Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.

8. Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.

9. Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.

10. Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier.

11. Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

12. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene, skal ha liv ved dem.

13. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

14. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

15. Mine søsken, la meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt.

16. Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, «til din ætt», og det er Kristus.

17. Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har gjort gyldig, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft.

18. Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.

19. Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.

20. Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én.

21. Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven.

22. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet.

23. Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart.

24. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro.

25. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.

26. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.

27. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

28. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

29. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.