Galaterbrevet 3 N78BM

1. Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres?

2. Svar meg nå på én ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro?

3. Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk?

4. Har dere opplevd alt dette til ingen nytte – hvis det da virkelig var til ingen nytte.

5. Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror?

6. Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

7. Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.

8. Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.

9. Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.

10. Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast på alt det som står skrevet i lovboken og gjør etter det.

11. Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven.

12. I loven kommer det ikke an på tro, der heter det: Den som holder budene, skal leve ved dem.

13. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre.

14. Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

15. Brødre, jeg tar et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et rettsgyldig testamente, enda det bare er opprettet av et menneske.

16. Gud gav løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke flertall, «til hans ætter», men entall, «til din ætt»; det er Kristus.

17. Jeg mener altså dette: En pakt som allerede er opprettet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft.

18. Hvis arven avhenger av loven, da blir den ikke gitt på grunn av løftet. Men det var jo ved et løfte Gud i sin nåde gav arven til Abraham.

19. Hvorfor ble så loven gitt? Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.

20. Men en mellommann trenges ikke hvor det bare er én, og Gud er én.

21. Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! Hvis det overhodet var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne vi vinne rettferdigheten ved loven.

22. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovt.

23. Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart.

24. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen.

25. Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.

26. For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.

27. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

28. Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.

29. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.