Galaterbrevet 3 NB

1. Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!

2. Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?

3. Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?

4. Så meget har dere opplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.

5. Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?

6. Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

7. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.

8. Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes.

9. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

10. For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.

11. Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve.

12. Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.

13. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

14. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

15. Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet.

16. Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.

17. Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft.

18. For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud ga den i sin nåde til Abraham ved løfte.

19. Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt - og den ble gitt ved engler, ved en mellommanns hånd.

20. Men en mellommann er ikke for én, men Gud er én.

21. Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven.

22. Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.

23. Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart.

24. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.

25. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.

26. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.

27. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

28. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.

29. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.