Første Mosebok 18 N11BM
1. Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.
2. Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen, bøyde seg til jorden
3. og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener!
4. La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet!
5. Og la meg hente litt mat, så dere kan styrke dere før dere drar videre, siden dere nå har lagt veien forbi deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du sier!»
6. Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og kna tre sea fint mel og bak brødleiver!»
7. Selv sprang Abraham bort til storfeet og hentet en fin og god kalv. Den ga han til tjenestegutten, og han skyndte seg å lage den til.
8. Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han ble stående hos dem under treet mens de spiste.
9. Da sa de til ham: «Hvor er Sara, din kone?» Abraham svarte: «Der inne i teltet.»
10. Han sa: «Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal din kone Sara ha en sønn.» Sara hørte det i teltåpningen, som var like bak ham.
11. Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.
12. Og Sara lo med seg selv: «Skulle jeg føle lyst, utslitt som jeg er? Og herren min er også gammel.»
13. Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og sier: Skulle jeg virkelig få barn, gammel som jeg er?
14. Er det noe som er umulig for Herren? Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne. Da skal Sara ha en sønn.»
15. Sara nektet: «Jeg lo ikke.» For hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»
16. Mennene brøt opp derfra og vendte blikket mot Sodoma. Abraham gikk med for å se dem vel av gårde.
17. Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?
18. Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle folkeslag på jorden velsignes.
19. Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan Herren la Abraham få det han har lovet ham.»
20. Og Herren sa: «Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor.
21. Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.»
22. Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for Herrens ansikt.
23. Abraham gikk nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige?
24. Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der?
25. Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt, å la rettferdige dø sammen med urettferdige! Skal det gå den rettferdige på samme måte som den urettferdige? Det ligner ikke deg! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er?»
26. Da sa Herren: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.»
27. Til det svarte Abraham: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
28. Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av disse fem?» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.»
29. Abraham fortsatte å tale til ham: «Kanskje finnes det førti der», sa han. Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det for de førtis skyld.»
30. Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler! Kanskje finnes det tretti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.»
31. Abraham sa: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tjues skyld.»
32. Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.»
33. Da Herren var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.