Første Mosebok 19 N78BM

1. De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg og gikk imot dem, bøyde seg til jorden

2. og sa: «Gode herrer, ta inn i huset til deres tjener, bli der i natt og vask føttene! Så kan dere stå tidlig opp i morgen og dra videre.» De svarte: «Nei, vi vil være ute på torget i natt.»

3. Men han nødde dem så sterkt at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et måltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.

4. Men før de hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hver eneste mann, og omringet huset.

5. De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!»

6. Lot gikk da ut i døren til dem, stengte den etter seg

7. og sa: «Kjære brødre, gjør ikke en slik ugjerning!

8. Jeg har jo to døtre som ingen mann har vært nær. La meg sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere lyster. Men disse mennene må dere ikke gjøre noe, siden de har funnet ly under mitt tak!»

9. Men de ropte: «Vekk med deg! Her kommer denne fremmedkaren og vil bo hos oss,» sa de, «og så vil han opptre som dommer! Nå vil vi bære oss verre at med deg enn med dem.» Så trengte de seg voldsomt inn på mannen, på Lot. De stormet mot døren for å bryte den sund.

10. Da strakte mennene hånden ut, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.

11. Så forvirret de synet på mennene utenfor døren, både på små og store; hvor mye de strevde, fant de ikke døren.

12. Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, enten svigersønner, sønner eller døtre eller andre som hører deg til i byen, så skal du ta dem med deg bort herfra.

13. For nå skal vi ødelegge dette stedet, fordi et stort klagerop over folket er nådd opp til Herren. Han har sendt oss for å ødelegge byen.»

14. Da gikk Lot ut og sa fra til svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. «Stå opp og kom dere bort fra dette stedet,» sa han; «for nå vil Herren ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde han drev gjøn med dem.

15. Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!»

16. Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham.

17. Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!»

18. Men Lot svarte: «Å nei, min herre!

19. Du har jo vist godvilje mot din tjener. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; for da kunne ulykken nå meg, så jeg døde.

20. Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit; det er ikke store stedet. Kjære, la meg få flykte dit – byen er jo så liten – så jeg kan berge livet!»

21. Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil i dette også; jeg skal ikke ødelegge den byen du nevner.

22. Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet fram.» – Derfor heter byen Soar.

23. Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.

24. Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen.

25. Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken.

26. Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.

27. Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn.

28. Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at røk veltet opp fra landet, som røken fra en smelteovn.

29. Slik gikk det til at Gud kom Abraham i hu da han ødela byene på sletten. Han førte Lot midt ut av ødeleggelsen, som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.

30. Fra Soar drog Lot opp i fjellet og slo seg ned der sammen med sine to døtre; for han torde ikke bli i Soar. Så bodde de i en fjellhule, han og de to døtrene.

31. Den eldste datteren sa da til den yngste: «Far er gammel, og det fins ikke en mann her i landet som kan ha omgang med oss på vanlig vis.

32. Kom, la oss gi far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!»

33. Samme kveld skjenket de sin far vin, og den eldste gikk og la seg hos faren. Han merket ikke at hun la seg, og heller ikke at hun stod opp.

34. Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør her, i natt lå jeg med far. Nå gir vi ham vin å drikke i kveld også. Gå inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!»

35. De skjenket sin far vin den kvelden også, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket ikke at hun la seg, og heller ikke at hun stod opp.

36. Nå skulle begge Lots døtre ha barn med sin far.

37. Den eldste fikk en sønn og kalte ham Moab. Fra ham stammer moabittene, som ennå er til.

38. Den yngste fikk også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, som ennå er til.