Første Mosebok 19 NB

1. De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde seg med ansiktet mot jorden

2. og sa: Gode herrer, jeg ber dere, legg veien om deres tjeners hus. Bli der i natt og vask føttene. Så kan dere stå tidlig opp i morgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten i natt.

3. Men han nødde dem sterkt, og de tok inn hos ham. Da de kom inn i huset, gjorde han i stand et måltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.

4. Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset.

5. De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem.

6. Lot gikk da ut til dem i inngangen og stengte døren etter seg

7. og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør da ikke det som ondt er!

8. Se, jeg har to døtre som ingen mann har vært nær. La meg få sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem hva dere finner for godt. Gjør bare ikke disse mennene noe, siden de har funnet ly under mitt tak.

9. Men de sa: Gå vekk! Og så sa de: Denne ene mannen er kommet for å bo som fremmed her, og så opptrer han bestandig som dommer! Nå vil vi fare verre med deg enn med dem. Så trengte de voldsomt inn på mannen - på Lot, og stormet fram for å sprenge døren.

10. Da strakte mennene hånden ut, de tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.

11. Og folket som var utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves strevde for å finne inngangen.

12. Da sa mennene til Lot: Har du ennå noen her - svigersønner, sønner eller døtre eller hvem du ellers har i byen - så før dem bort herfra!

13. For nå skal vi ødelegge dette stedet, fordi klageropet mot dem er stort for Herrens åsyn, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.

14. Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: Stå opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil nå ødelegge byen. Men svigersønnene tenkte at han drev gjøn.

15. Da nå morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort på grunn av ondskapen her i byen!

16. Men da han nølte, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de førte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen.

17. Da de nå hadde ført dem utenfor byen, sa den ene: Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke noe sted på hele sletten. Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort!

18. Men Lot sa til dem: Å nei, Herre!

19. Se, nå har din tjener funnet nåde for dine øyne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved å berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til å flykte opp i fjellene uten at ulykken kan nå meg så jeg dør.

20. Se, byen der borte er nær nok å flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg få flykte dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet!

21. Da sa han til ham: Se, også i dette har jeg hørt deg. Jeg skal ikke ødelegge den byen du har talt om.

22. Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor har byen fått navnet Soar*.

23. Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.

24. Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen.

25. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.

26. Men Lots kone, som fulgte etter ham, så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.

27. Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn,

28. og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.

29. Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i.

30. Lot dro så ut fra Soar, opp i fjellene, og ble boende der, og hans to døtre med ham. For han var redd for å bli i Soar. Han bodde i en berghule, han og hans to døtre.

31. Da sa den førstefødte til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann her som kan gå inn til oss etter all verdens vis.

32. Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, slik at vi kan holde ætten i live ved vår far.

33. Samme natt ga de sin far vin å drikke, og den eldste gikk inn og la seg hos sin far. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.

34. Dagen etter sa så den eldste til den yngste: Se, i natt lå jeg hos min far. La oss også denne natt gi ham vin å drikke. Gå så du inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far.

35. Så ga de også denne natten sin far vin å drikke, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.

36. Slik ble begge Lots døtre med barn ved sin far.

37. Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som er til den dag i dag.

38. Den yngste fødte også en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som også er til den dag i dag.