Første Mosebok 2 N11BM

1. Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.

2. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort.

3. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.

4. Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.

5. Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.

6. Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate.

7. Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

8. Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet.

9. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10. En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner.

11. Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull.

12. Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der.

13. Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj.

14. Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.

15. Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.

16. Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen.

17. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»

18. Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»

19. Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn.

20. Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.

21. Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt.

22. Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.

23. Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»

24. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

25. Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.