Første Mosebok 2 NB

1. Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.

2. Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort.

3. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gjøre.

4. Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt. På den dagen da Gud Herren* gjorde jord og himmel,

5. fantes det ennå ingen av markens vekster på jorden, og ingen av markens planter var ennå grodd fram, for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke et menneske til å dyrke landjorden.

6. Men en tåke steg opp av jorden slik at hele landjordens overflate ble vannet.

7. Og Gud Herren formet mennesket* av landjordens** støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.

8. Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet.

9. Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av landjorden, prektige å se på og gode å ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.

10. Og en elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstrømmer.

11. Navnet på den ene er Pisjon. Det er den som renner omkring hele landet Havila, der det er gull.

12. Og gullet i dette landet er godt. Der er bdellium og onyks-stein.

13. Og navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som renner omkring hele landet Kusj*.

14. Og navnet på den tredje elven er Hiddekel*. Det er den som renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Frat**.

15. Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og verne den.

16. Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,

17. men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø.

18. Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

19. Og Gud Herren hadde formet av landjorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Og han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende sjel, det ble dens navn.

20. Så ga mennesket navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like.

21. Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

22. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.

23. Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt.

24. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

25. De var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.