Første Mosebok 21 N11BM

1. Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde Herren for Sara.

2. Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.

3. Abraham ga sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, navnet Isak.

4. Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde pålagt ham.

5. Abraham var hundre år gammel da han fikk Isak, sønnen sin.

6. Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le. Og alle som hører dette, kommer til å le med meg.»

7. Og hun sa: «Hvem kunne sagt til Abraham at Sara skulle amme barn! Men nå har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»

8. Barnet vokste og ble avvent. Abraham holdt et stort festmåltid den dagen Isak ble avvent.

9. Men Sara så at den sønnen som Hagar fra Egypt hadde født til Abraham, lekte og lo.

10. Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.»

11. Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt sønnen hans.

12. Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.

13. Men slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»

14. Abraham sto tidlig opp neste morgen, tok brød og en skinnsekk med vann og la det på Hagars skuldre, og han sendte henne fra seg sammen med barnet. Hun gikk seg vill i ørkenen ved Beer-Sjeba.

15. Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun barnet fra seg under en av buskene.

16. Så gikk hun og satte seg omtrent et bueskudd lenger borte. For hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at barnet dør.» Mens hun satt der, begynte hun å gråte høyt.

17. Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger.

18. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.»

19. Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.

20. Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.

21. Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.

22. På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.

23. Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet mot deg, skal du vise godhet mot meg og det landet du har fått bo i som innflytter.»

24. Abraham svarte: «Ja, jeg sverger.»

25. Abraham kom med anklager mot Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt.

26. Men Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.»

27. Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre.

28. Men Abraham stilte sju hunnlam for seg selv.

29. Da sa Abimelek til ham: «Hvorfor har du stilt disse sju lammene for seg selv?»

30. Han svarte: «Disse sju lammene skal du ta imot av meg som bevis på at jeg har gravd denne brønnen.»

31. Derfor ble stedet kalt Beer-Sjeba. For der sverget de begge en ed.

32. Slik sluttet de en pakt i Beer-Sjeba. Så dro de av sted, Abimelek og Pikol, hærføreren hans, og de vendte tilbake til filisternes land.

33. Abraham plantet en tamarisk i Beer-Sjeba, og der påkalte han Herrens navn, Den evige Gud.

34. Abraham ble boende som innflytter i filisternes land i lang tid.