Første Mosebok 21 NB

1. Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovt.

2. Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, til fastsatt tid som Gud hadde talt til ham om.

3. Og sønnen som Abraham hadde fått, som Sara hadde født ham, ga han navnet Isak.

4. Abraham omskar Isak, sin sønn, da gutten var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.

5. Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.

6. Da sa Sara: Gud har gjort det så jeg må le! Alle som hører dette, vil le med meg.

7. Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi småbarn bryst! Og så har jeg født ham en sønn i hans høye alder.

8. Gutten vokste og ble avvent, og Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen Isak var avvent.

9. Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet,

10. og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med sønnen min, med Isak.

11. Dette gjorde Abraham meget ondt for sønnens skyld.

12. Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt.

13. Men også trellkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

14. Da sto Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Han ga henne gutten med og sendte henne bort. Hun dro av sted og gikk seg vill i villmaken ved Be’er-Sjeba.

15. Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk.

16. Så gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se på at gutten dør. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gråt.

17. Men Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens gråt der han ligger.

18. Stå opp! Reis gutten opp og hold ham fast i hånden. For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

19. Og Gud åpnet hennes øyne så hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke.

20. Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i ødemarken, og han ble bueskytter.

21. Han bosatte seg i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.

22. På denne tiden kom Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt det du gjør!

23. Så tilsverg meg nå her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og min sønn eller min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg og mot det landet hvor du har bodd som fremmed.

24. Og Abraham sa: Ja, jeg sverger.

25. Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.

26. Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Verken har du sagt meg det, eller har jeg hørt det før i dag.

27. Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de to gjorde en pakt med hverandre.

28. Og Abraham stilte sju sauelam av buskapen for seg selv.

29. Abimelek spurte da Abraham: Hva betyr det at du har stilt disse sju sauelam her for seg selv?

30. Han svarte: Disse sju lammene skal du ta i mot av meg, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.

31. Derfor kalte de dette stedet Be’er-Sjeba*, for der gjorde de begge sin ed.

32. Så gjorde de da en pakt ved Be’er-Sjeba, og Abimelek og Pikol, hærføreren hans, brøt opp og vendte tilbake til filisterlandet.

33. Abraham plantet en tamarisk i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.

34. Og Abraham bodde som fremmed i lang tid i filistrenes land.