Første Mosebok 22 NB

1. En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.

2. Da sa han: Ta nå din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg.

3. Så sto Abraham tidlig opp om morgenen og lesste på eselet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin sønn. Han kløvde ved til brennofferet, og ga seg så på vei til det stedet Gud hadde sagt ham.

4. På den tredje dagen da Abraham så opp, fikk han øye på stedet langt borte.

5. Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.

6. Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to.

7. Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?

8. Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de videre sammen, de to.

9. De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.

10. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.

11. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg!

12. Da sa han: Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.

13. Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn.

14. Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se.

15. Herrens engel ropte så for andre gang til Abraham fra himmelen,

16. og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn,

17. så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie,

18. og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.

19. Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene, og de brøt opp og dro sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende i Be’er-Sjeba.

20. En tid etter kom det noen og fortalte Abraham: Se, Milka har også født din bror Nakor sønner:

21. Us, den førstefødte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,

22. og Kesed og Haso og Pildasj og Jidlaf og Betuel.

23. Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barna fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka.

24. Re’uma, medhustruen hans, fikk også barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma’aka.