Første Mosebok 24 BGO

1. Abraham var gammel og hadde fått mange levedager, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.

2. Da sa Abraham til den eldste av tjenerne i huset, forvalteren over alt han eide: «Legg hånden under hoften min,

3. så vil jeg la deg sverge ved Herren, Himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant kanaaneernes døtre, som jeg bor iblant.

4. Men du skal dra til mitt land og min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»

5. Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke er villig til å følge med meg tilbake til dette landet. Skal jeg da ta din sønn med tilbake til det landet du kom fra?»

6. Men Abraham sa til ham: «Vokt deg, så du ikke tar min sønn tilbake dit.

7. Herren, Himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og mitt fedreland, og som talte til meg, sverget for meg og sa: ‘Til dine etterkommere vil Jeg gi dette landet.’ Han skal sende sin engel foran deg. Derfra skal du hente en kone til min sønn.

8. Hvis ikke kvinnen er villig til å følge med deg, skal du være løst fra denne eden. Ta bare ikke min sønn tilbake dit!»

9. Så la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og sverget på dette for ham.

10. Tjeneren tok med seg ti av kamelene til sin herre og dro av sted med alle slags kostbare saker. Han brøt opp og dro til Aram-Naharajin, til Nahors by.

11. Da kvelden kom, lot han kamelene legge seg ned ved en vannkilde utenfor byen. Det var på den tiden av kvelden da kvinnene kom ut for å hente vann.

12. Så sa han: «Å, Herre, Du min herre Abrahams Gud, la meg lykkes denne dagen, og vis barmhjertighet mot min herre Abraham!

13. Se, her står jeg ved vannkilden, og døtrene til mennene i byen kommer for å hente vann.

14. Jeg ber Deg, la det bli slik at når jeg sier til en ung kvinne: ‘Rekk meg krukken din så jeg kan få drikke’, og hun sier: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke’, la da henne være den Du har utvalgt for Din tjener Isak. På denne måten skal jeg vite at Du har vist min herre barmhjertighet.»

15. Før han hadde snakket ferdig, se, da kom Rebekka, datter av Betuel. Betuel var sønn av Milka, Abrahams bror Nahors kone. Hun hadde krukken på skulderen.

16. Den unge kvinnen var meget vakker å se på, og hun var jomfru; ingen mann hadde hatt samliv med henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.

17. Tjeneren sprang henne i møte og sa: «Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke fra krukken din!»

18. Da svarte hun: «Drikk, min herre!» Straks tok hun krukken sin ned i hånden og ga ham å drikke.

19. Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, helt til de har fått nok til å slukke tørsten.»

20. Så skyndte hun seg å tømme krukken i trauet, sprang tilbake til brønnen for å hente mer vann, og hentet vann til alle kamelene hans.

21. Mannen så undrende på henne, men han sa ikke noe, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.

22. Det skjedde da kamelene var ferdige med å drikke, at mannen tok en ring av gull som veide en halv sjekel, og to gullarmbånd som veide ti sjekel, til armene hennes,

23. og sa: «Hvem er du datter til? Si meg, er det rom nok i din fars hus til at vi kan overnatte der?»

24. Da sa hun til ham: «Jeg er datter av Betuel, Milkas sønn, som hun fødte Nahor.»

25. Hun sa også til ham: «Vi har nok av både halm og fôr, og rom til å overnatte.»

26. Da bøyde mannen seg og tilba Herren.

27. Han sa: «Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt sin barmhjertighet og sannhet borte fra min herre. Da jeg var ute på reise, ledet Herren meg hjem til min herres brødre.»

28. Så sprang den unge kvinnen av sted og fortalte alt dette til husfolket hos sin mor.

29. Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban sprang ut til mannen ved kilden.

30. Det skjedde da han fikk se ringen og armbåndene på armene til sin søster, og han fikk høre sin søster Rebekka si: «Dette talte mannen til meg», at han gikk ut til mannen. Og se, der sto han med kamelene ved kilden.

31. Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort i stand huset og ordnet plass for kamelene.»

32. Så kom mannen bort til huset. Han lesset av kamelene, og sørget for halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.

33. Det ble satt fram mat for ham, så han kunne spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt ærendet mitt.» Han sa: «Bare fortell hva det er.»

34. Da sa han: «Jeg er Abrahams tjener.

35. Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt en velstående mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker og kameler og esler.

36. Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn da hun var gammel. Og til ham har han gitt alt han har.

37. Min herre fikk meg til å sverge og si: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra kanaaneernes døtre; jeg bor jo i deres land.

38. Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.’

39. Jeg svarte min herre: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge med meg.’

40. Men da sa han til meg: ‘Jeg vandrer for Herrens ansikt, og Han skal sende sin engel med deg og la deg lykkes på ferden. Du skal finne en kone til min sønn fra min egen slekt og fra min fars hus.

41. Du skal være løst fra denne eden når du kommer fram til min slekt. Selv om de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra min ed.’

42. I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herre, min herre Abrahams Gud, må Du la meg lykkes på ferden jeg har lagt ut på.

43. Se, nå står jeg ved vannkilden. La det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke fra krukken din,

44. og hun svarer: Bare drikk, og jeg skal også hente vann til kamelene dine, la da henne være den kvinnen Herren har utvalgt for min herres sønn.’

45. Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med krukken sin på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: ‘Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke!’

46. Hun løftet straks krukken ned fra skulderen og sa: ‘Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine å drikke.’ Så drakk jeg, og hun ga også kamelene å drikke.

47. Så spurte jeg henne og sa: ‘Hvem er du datter til?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Betuel, som er Nahors sønn, han som Milka fødte ham.’ Så satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på armene hennes.

48. Deretter bøyde jeg meg og tilba Herren. Jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, Han som hadde ledet meg på sannhetens vei for å finne en datter av min herres bror til hans sønn.

49. Hvis du nå vil vise barmhjertighet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, så si det, så jeg enten kan gå til høyre eller venstre.»

50. Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken ondt eller godt.

51. Se, her står Rebekka foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»

52. Det skjedde da Abrahams tjener hørte hva de sa, at han bøyde seg til jorden og tilba Herren.

53. Så tok tjeneren fram smykker av sølv, smykker av gull og klær, og han ga dem til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.

54. Han og mennene som var med ham, spiste og drakk og ble der over natten. Da de sto opp neste morgen, sa han: «Send meg av sted til min herre!»

55. Men hennes bror og hennes mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen få dager, i hvert fall ti. Etter det kan hun reise.»

56. Men han sa til dem: «Heft meg ikke nå når Herren har latt meg lykkes på ferden. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»

57. Da svarte de: «Vi skal rope på den unge kvinnen og spørre henne selv.»

58. Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du dra med denne mannen?» Og hun sa: «Jeg vil dra.»

59. Da sendte de sin søster Rebekka av sted sammen med hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn.

60. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, må du bli mor til 1000 ganger 10 000! Og må din slekt innta portene til dem som hater dem.»

61. Så brøt Rebekka opp sammen med tjenestepikene sine, og de red på kamelene og fulgte med mannen. Så tok tjeneren med seg Rebekka og dro av sted.

62. Isak hadde kommet fra veien som gikk til Lahai-Ro’i-kilden, for han bodde sør i landet.

63. Om kvelden dro Isak ut på marken for å få en stille stund. Han løftet blikket, og se, det kom noen kameler.

64. Da løftet Rebekka blikket, og da hun fikk se Isak, steg hun ned fra kamelen.

65. For hun hadde sagt til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer oss i møte borte på marken?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun et slør og dekket seg med det.

66. Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.

67. Så førte Isak henne til sin mor Saras telt. Han tok Rebekka til sin kone, og han elsket henne. Slik ble Isak trøstet etter sin mors død.