Første Mosebok 24 N11BM

1. Abraham var nå gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham på alle måter.

2. Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide: «Legg hånden din i fanget mitt,

3. så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, på at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne som bor omkring meg,

4. men at du skal dra til mitt land og min slekt for å hente en kone til Isak, sønnen min.»

5. Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge med meg hit til dette landet. Skal jeg da ta med sønnen din tilbake til det landet som du dro ut fra?»

6. Abraham svarte: «Pass på at du aldri fører sønnen min dit igjen!

7. Herren, himmelens Gud, tok meg bort fra farshuset og fedrelandet mitt, og han talte til meg og sverget på å gi dette landet til min ætt. Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra.

8. Men vil ikke kvinnen følge deg, skal du være løst fra eden. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!»

9. Da la tjeneren hånden i fanget til Abraham, herren sin, og lovet ham dette med ed.

10. Så tok tjeneren ti av kamelene til herren sin og dro av sted med alle slags kostbare saker. Han dro til arameerlandet mellom elvene, til Nahors by.

11. Han lot kamelene legge seg ned ved en brønn utenfor byen. Det var i kveldingen, på den tiden kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.

12. Så sa han: «Herre, du som er Gud for min herre Abraham, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre, Abraham!

13. Se, her står jeg ved vannkilden mens døtrene fra byen kommer for å dra opp vann.

14. La det gå slik at når jeg sier til en jente: Rekk meg krukken din så jeg kan drikke, og hun svarer: Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er det henne du har valgt ut for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot herren min.»

15. Og se, før han var ferdig med å be, kom Rebekka, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var gift med Nahor, Abrahams bror. Hun kom ut med krukken sin på skulderen.

16. Jenta var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.

17. Da løp tjeneren imot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din!»

18. Hun svarte: «Drikk, herre!» Straks løftet hun krukken ned på armen og ga ham å drikke.

19. Hun lot ham drikke ferdig, og så sa hun: «Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, helt til de har drukket seg utørste.»

20. Hun skyndte seg å tømme krukken i vanntrauet. Så løp hun til brønnen igjen for å dra opp vann. Og hun dro opp vann til alle kamelene hans.

21. Mannen så på henne i taushet. Nå skulle han få vite om Herren hadde latt reisen lykkes for ham eller ikke.

22. Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring til henne, den veide en halv sjekel, og to armbånd av gull, de veide ti sjekel.

23. Så sa han: «Fortell meg nå hvem du er datter til! Er det husrom hos faren din, så vi kan overnatte der?»

24. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Milka og Nahor.

25. Vi har rikelig av både halm og fôr», sa hun, «husrom til overnatting har vi også.»

26. Da bøyde mannen seg til jorden og tilba Herren.

27. Han sa: «Velsignet er Herren, som er Gud for min herre Abraham! Han har aldri sluttet å vise godhet og trofasthet mot min herre. På veien har Herren ført meg til huset der min herres slektninger bor.»

28. Jenta sprang hjem og fortalte sin mors familie hva som hadde hendt.

29. Rebekka hadde en bror som het Laban. Han sprang ut til mannen ved kilden.

30. Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte henne fortelle hva mannen hadde sagt, dro han ut til mannen, som ennå sto hos kamelene ved kilden.

31. Laban sa: «Kom, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset i stand og gjort plass for kamelene.»

32. Da kom mannen inn i huset og lesset av kamelene. Han fikk halm og fôr til dyrene, og vann så han og de som var med ham, kunne vaske føttene.

33. Men da de satte fram mat for ham, sa han: «Nei, jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.» «Fortell!» svarte de.

34. Da sa han: Jeg er Abrahams tjener.

35. Herren har velsignet min herre rikt, så han er blitt en stor mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, slaver og slavekvinner, kameler og esler.

36. Og Sara, min herres kone, har født ham en sønn på sine gamle dager. Han har gitt sønnen alt han eier.

37. Nå har herren min tatt meg i ed og sagt: «Du skal ikke ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne i landet der jeg bor.

38. Men du skal dra til mitt farshus og min slekt for å hente en kone til sønnen min.»

39. Da sa jeg til herren min: «Men kanskje kvinnen ikke vil følge med meg?»

40. Men han svarte: «For Herrens ansikt har jeg levd. Han skal sende sin engel sammen med deg og la reisen din lykkes, slik at du kan hente en kone til sønnen min fra min slekt og mitt farshus.

41. Men du skal være løst fra eden til meg hvis du kommer til min slekt og de ikke vil gi henne til deg. Da er du løst fra eden.»

42. I dag, da jeg kom til kilden, sa jeg: «Herre, du som er Gud for min herre Abraham, la denne reisen min lykkes!

43. Se, her står jeg ved vannkilden. La det gå slik at når det kommer en ung jente ut for å dra opp vann, og jeg sier til henne: La meg få drikke litt vann av krukken din!

44. og hun svarer: Bare drikk, du, og jeg skal dra opp vann til kamelene dine også, da er hun den kvinnen som Herren har valgt ut til min herres sønn.»

45. Og se, før jeg var ferdig med å be i mitt hjerte, kom Rebekka med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann. Da sa jeg til henne: «La meg få drikke!»

46. Straks løftet hun krukken ned og sa: «Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke.» Jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.

47. «Hvem er du datter til?» spurte jeg henne. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nahor og Milka.» Da satte jeg ringen i nesen hennes og la armbåndene rundt håndleddene.

48. Så bøyde jeg meg til jorden og tilba Herren. Jeg velsignet Herren, som er Gud for min herre Abraham. For han hadde ført meg på rett vei, så jeg kunne ta en jente av slekten til min herres bror som kone til sønnen hans.

49. Vil dere nå vise godhet og troskap mot herren min, så fortell meg det! Og vil dere ikke, så fortell meg det også, slik at jeg kan vite om veien går til høyre eller til venstre.

50. Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe, verken for eller mot.

51. Se, her står Rebekka foran deg. Ta henne med! Hun skal bli kone for sønnen til herren din, slik Herren har sagt!»

52. Da Abrahams tjener hørte det, bøyde han seg til jorden for Herren.

53. Så tok han fram klær og smykker av sølv og gull og ga dem til Rebekka. Han hadde også kostbare gaver til broren og moren.

54. Siden spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de ble der natten over. Da de sto opp neste morgen, sa han: «La meg få dra tilbake til herren min!»

55. Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss en ti dagers tid! Så kan du dra.»

56. Da svarte han: «Hold meg ikke tilbake nå når Herren har latt reisen lykkes for meg! La meg få dra hjem til herren min!»

57. De sa: «La oss rope på jenta og spørre henne selv.»

58. Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil reise.»

59. Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans.

60. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!»

61. Så steg Rebekka og tjenestejentene hennes opp på kamelene og fulgte tjeneren. Han tok Rebekka med seg og dro av sted.

62. Isak, som holdt til i Negev, kom nå fra Lahai-Ro'i-brønnen.

63. Ved kveldstid tok han en tur ut på marken. Han så opp, og der fikk han se noen kameler som nærmet seg.

64. Da Rebekka så opp og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned fra kamelen.

65. Hun spurte tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er herren min.» Da tok hun sløret og dekket seg til.

66. Tjeneren fortalte nå Isak alt han hadde gjort.

67. Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, moren hans. Han tok Rebekka til kone, og han elsket henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over moren.