Første Mosebok 26 BGO

1. Det var en ny hungersnød i landet, etter den som hadde vært tidligere på Abrahams tid. Isak dro til filisterkongen Abimelek i Gerar.

2. Da viste Herren seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som Jeg skal si deg.

3. Bo i dette landet, og Jeg skal være med deg og velsigne deg. Til deg og dine etterkommere gir Jeg alle disse landområdene, og Jeg skal handle etter den eden Jeg sverget for din far Abraham.

4. Jeg skal gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen. Jeg skal gi alle disse landområdene til dine etterkommere. Og i din slekt skal alle folkeslag på jorden bli velsignet,

5. fordi Abraham lød Min røst og holdt Min befaling, Mine bud, Mine forskrifter og Mine lover.»

6. Så bodde Isak i Gerar.

7. Mennene på stedet spurte etter hans kone. Men han sa: «Hun er min søster.» For han var redd for å si: «Hun er min kone», siden han tenkte: «Ellers vil mennene her på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun er så vakker å se på.»

8. Etter at han hadde vært der i lang tid, skjedde det: Filisterkongen Abimelek så ut gjennom vinduet, og se, der var Isak, og han ga kjærtegn til sin kone Rebekka.

9. Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: «Det er tydelig at hun er din kone. Hvordan kunne du da si: ‘Hun er min søster’?» Isak sa til ham: «Fordi jeg sa: ‘Så jeg ikke skal dø for hennes skyld.’»

10. Abimelek sa: «Hva er det du har gjort mot oss? Det var nære på at en av folket hadde ligget med din kone, og da ville du ha ført skyld over oss.»

11. Dermed ga Abimelek hele folket denne befalingen: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal sannelig dø.»

12. Isak sådde i landet, og samme år høstet han 100 ganger det han hadde sådd. Herren velsignet ham,

13. så mannen begynte å bli velstående, og han ble stadig mer velstående inntil han ble meget velstående.

14. For han hadde en stor buskap av storfe og småfe og et stort antall tjenere. Derfor ble filisterne misunnelige på ham.

15. Filisterne hadde kastet igjen alle de brønnene hans fars tjenere hadde gravd opp i hans far Abrahams dager, og de hadde fylt dem med jord.

16. Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du er mye mektigere enn oss.»

17. Da dro Isak bort derfra. Han slo leir i Gerardalen og bodde der.

18. Isak gravde opp igjen de brønnene de hadde gravd i hans far Abrahams dager, for filisterne hadde kastet dem igjen etter Abrahams død. Han ga dem de samme navnene som hans far hadde gjort.

19. Isaks tjenere gravde også i dalen, og de fant en kilde med rennende vann der.

20. Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: «Det er vårt vann.» Derfor kalte han kilden med navnet Esek, fordi de lå i strid med ham.

21. Så gravde de en annen brønn, og de trettet om den også. Derfor kalte han den med navnet Sitna.

22. Han flyttet derfra og gravde en annen brønn, og den trettet de ikke om. Derfor kalte han den med navnet Rehobot, for han sa: «Nå har Herren gjort rom for oss, og vi skal være fruktbare i landet.»

23. Deretter dro han opp derfra til Be’er-Sjeba.

24. Herren viste seg for ham samme natt og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal velsigne deg og gjøre din slekt tallrik for Min tjener Abrahams skyld.»

25. Så bygde han et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt, og Isaks tjenere gravde en brønn der.

26. Så kom Abimelek til ham fra Gerar, sammen med Ahussat, en av vennene sine, og Pikol, øverstkommanderende for hæren.

27. Isak sa til dem: «Hvorfor har dere kommet til meg, siden dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?»

28. Men de sa: «Vi har sannelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss avlegge en ed oss imellom, mellom deg og oss. La oss slutte en pakt med deg,

29. for at du ikke skal gjøre oss noe ondt. For vi har ikke rørt deg, vi har ikke gjort annet enn godt mot deg, og vi har sendt deg av sted i fred. Du er nå Herrens velsignede.»

30. Deretter lagde han i stand en fest for dem, og de spiste og drakk.

31. Neste morgen sto de tidlig opp og avla ed for hverandre. Så sendte Isak dem av sted, og de dro fra ham i fred.

32. Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: «Vi har funnet vann.»

33. Derfor kalte de den Sjiba. Det er grunnen til at navnet på byen er Be’er-Sjeba helt til denne dag.

34. Da Esau var 40 år gammel, tok han seg koner, Judit, datter av hetitten Be’eri, og Basmat, datter av hetitten Elon.

35. De ble en hjertesorg for Isak og Rebekka.