Første Mosebok 27 NB

1. Nå skjedde det, da Isak var blitt gammel, og øynene var svekket så han ikke kunne se, da kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg.

2. Så sa han: Se, nå er jeg blitt gammel, jeg vet ikke min dødsdag.

3. Derfor ber jeg deg at du tar jaktredskapen din, pilkoggeret og buen, og går ut i marken for å skyte noe vilt til meg.

4. Lag så til en velsmakende rett for meg, slik jeg liker det, og bring den hit til meg. Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne deg før jeg dør.

5. Men Rebekka lyttet da Isak talte med Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut i marken for å skyte noe vilt og ha med seg hjem.

6. Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale med din bror Esau, og si:

7. Bring meg noe vilt og lag til en velsmakende rett for meg, så jeg kan ete av den og velsigne deg for Herrens åsyn, før jeg dør!

8. Derfor, min sønn, lyd meg nå og gjør det jeg befaler deg.

9. Gå bort til småfeet og hent meg to fine kje, så skal jeg lage til en velsmakende rett for din far, slik han liker det.

10. Den skal du bære inn til din far, så han kan ete av den og velsigne deg før han dør.

11. Men Jakob sa til Rebekka, sin mor: Esau, broren min, er jo en lodden mann, og jeg er glatt.

12. Kanskje min far vil føle på meg. Så tror han at jeg vil holde ham for narr, og så kommer jeg til å føre en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.

13. Da sa hans mor til ham: La den forbannelsen komme over meg, min sønn. Hør nå bare på det jeg sier, og hent kjeene til meg!

14. Så gikk han og hentet kjeene og kom til sin mor med dem. Hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far likte det.

15. Så tok Rebekka fram sin eldste sønn Esaus klær, høytidsklærne som hun hadde hos seg i huset, og hun tok dem på Jakob, sin yngste sønn.

16. Skinnene av kjeene la hun om hendene og omkring den glatte delen av halsen hans.

17. Så tok hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde bakt, og ga det til Jakob, sin sønn.

18. Han kom så inn til sin far og sa: Far! Og han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?

19. Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Vil du nå sette deg opp og ete av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg!

20. Men Isak sa til sin sønn: Hvordan kunne du finne det så snart, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud sendte det like mot meg!

21. Da sa Isak til Jakob: Kom helt bort til meg, min sønn, slik at jeg kan få kjenne på deg om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

22. Jakob kom da borttil Isak, sin far, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus!

23. Han kjente ham ikke, fordi hendene hans var lodne som hans bror Esaus hender. Og han velsignet ham.

24. Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte: Ja, det er jeg.

25. Da sa Isak: Sett det fram for meg! La meg få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Jakob satte da maten fram for ham, og han åt. Han ga ham også vin, og han drakk.

26. Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nå hit og kyss meg, min sønn.

27. Han gikk da fram og kysset ham, og han kjente lukten av klærne hans. Og han velsignet ham, og sa: Duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.

28. Gud gi deg av himmelens dugg og jordens fruktbarhet - korn og most i overflod!

29. Folk skal tjene deg, og folkeslag skal falle deg til fote. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg ned for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg!

30. Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettopp var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, broren hans, tilbake fra jakten.

31. Han laget også til en velsmakende rett og bar den inn til sin far, og han sa: Vil ikke far stå opp og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg!

32. Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.

33. Da ble Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som kom inn til meg med vilt som han hadde skutt? Jeg åt av det før du kom, og jeg velsignet ham. Han skal også være velsignet.

34. Da Esau hørte sin fars ord, skrek han - et høyt, bittert skrik. Og han sa til sin far: Velsign også meg, far!

35. Men han svarte: Din bror kom med list og tok din velsignelse.

36. Da sa han: Er det ikke med rette at han har fått navnet Jakob? Nå har han to ganger overlistet meg. Min førstefødselsrett tok han. Og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen til meg også?

37. Isak svarte og sa til Esau: Se, til herre over deg har jeg satt ham, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere. Med korn og most har jeg sørget for ham. Og hva skal jeg vel da gjøre for deg, min sønn?

38. Og Esau sa til sin far: Har du da bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, far! Og Esau gråt høyt.

39. Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fruktbarhet skal ditt bosted være, og uten himmelens dugg ovenfra.

40. Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men det skal skje, når du river deg løs, da skal du bryte hans åk av din nakke.

41. Esau la Jakob for hat på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart må vi ha sørgedager over min far, og da skal jeg slå i hjel Jakob, min bror.

42. Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt. Da sendte hun bud etter sin yngste sønn Jakob og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne seg på deg og slå deg i hjel.

43. Og nå, min sønn, lyd ordet mitt: Bryt opp og flykt til Laban, min bror - til Karan.

44. Bli der hos ham en tid, til din brors harme har lagt seg.

45. Når din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt dette som du har gjort mot ham, da skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag!

46. Så sa Rebekka til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av disse Hets døtre! Skulle nå også Jakob ta seg en kone av Hets døtre - en slik som disse, en av landets døtre, hva skal jeg da leve for?