Første Mosebok 28 BGO

1. Da kalte Isak på Jakob og velsignet ham. Han befalte og sa til ham: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.

2. Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til din morfar Betuels hus, og ta deg en kone derfra, blant døtrene til din morbror Laban.

3. Må Gud Den Allmektige velsigne deg! Må Han gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir en samling av folkeslag.

4. Må Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere sammen med deg, så du kan arve landet der du bor som fremmed, det Gud ga til Abraham.»

5. Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram, til Laban, sønn av arameeren Betuel og bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.

6. Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å hente seg en kone derfra. Da han velsignet ham, bød han ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.»

7. Jakob hadde lydt sin far og sin mor, og hadde reist til Paddan-Aram.

8. Også Esau så at hans far Isak mislikte Kanaans døtre.

9. Derfor dro Esau til Ismael og tok Mahalat, som var datter av Abrahams sønn Ismael, og søster av Nebajot, til sin kone, i tillegg til de konene han hadde fra før.

10. Jakob dro fra Be’er-Sjeba og gikk mot Haran.

11. Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. En av steinene på stedet tok han og la under hodet, og så la han seg til å sove der.

12. Da drømte han, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til Himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den.

13. Og se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere.

14. Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg til vest og øst, til nord og sør. Og i deg og i din ætt skal alle slekter på jorden bli velsignet.

15. Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.»

16. Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»

17. Så ble han redd og sa: «Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er Himmelens port.»

18. Tidlig neste morgen sto Jakob opp. Han tok den steinen han hadde hatt under hodet, reiste den som en minnestøtte og helte olje over steinens hode.

19. Han ga dette stedet navnet Betel. Men tidligere hadde navnet på byen vært Lus.

20. Så avla Jakob et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne veien jeg går, og Han vil gi meg brød å spise og klær å ha på meg,

21. så jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.

22. Denne steinen som jeg har reist som en minnestøtte, skal være Guds hus. Og av alt det Du gir meg, skal jeg sannelig gi Deg tiende.»