Første Mosebok 28 NB

1. Da kalte Isak til seg Jakob og velsignet ham. Og han bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone blant Kana’ans døtre.

2. Bryt opp, gå til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent deg en kone derfra, en av din onkel Labans døtre!

3. Og må Gud Den Allmektige velsigne deg og gjøre deg fruktbar og gi deg en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag.

4. Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og ætten din med deg, så du kommer til å eie det landet hvor du nå bor som fremmed, det som Gud ga til Abraham.

5. Og Isak sendte Jakob av sted, og han dro til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn. Laban var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.

6. Nå så Esau at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente seg en kone derfra, og at han hadde gitt ham denne befalingen da han velsignet ham: Du skal ikke ta en kone blant Kana’ans døtre!

7. Og Jakob hadde hørt på sin far og sin mor, og var reist til Mesopotamia.

8. Da Esau så at Kana’ans døtre mishaget Isak, hans far,

9. gikk han til Ismael og tok til kone, ved siden av sine andre koner, Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster.

10. Jakob tok av sted fra Be’er-Sjeba og ga seg på vei til Karan.

11. Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der.

12. Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den.

13. Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt.

14. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

15. Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg.

16. Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

17. Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port.

18. Jakob sto tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen.

19. Han ga stedet navnet Betel*. Før hette byen Lus.

20. Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på den veien jeg går, og vil gi meg brød å ete og klær til å kle meg med,

21. og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, så skal Herren være min Gud.

22. Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus. Og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.