Første Mosebok 29 BGO

1. Så la Jakob på vei og nådde landet til Østens folk.

2. Han så og fikk øye på en brønn på marken. Og se, ved den lå det tre saueflokker. For fra denne brønnen ga de flokkene drikke. Det lå en stor stein over åpningen på brønnen.

3. Der ble alle flokkene samlet, og da rullet de steinen bort fra åpningen på brønnen. De ga småfeet drikke og la steinen tilbake på plass over åpningen på brønnen.

4. Jakob sa til dem: «Mine brødre, hvor kommer dere fra?» De sa: «Vi er fra Haran.»

5. Da sa han til dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De sa: «Ja, ham kjenner vi.»

6. Så spurte han: «Står det vel til med ham?» De sa: «Ja, det står vel til med ham. Og der kommer hans datter Rakel med småfeet.»

7. Da sa han: «Se, ennå er det høylys dag. Det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene drikke og ta dem med ut på beite!»

8. Men de sa: «Det kan vi ikke gjøre før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra åpningen på brønnen. Da kan vi gi småfeet drikke.»

9. Mens han snakket med dem, kom Rakel med småfeet til sin far, for hun var gjeterjente.

10. Da skjedde det: Da Jakob så Rakel, datter av sin morbror Laban, og småfeet til sin morbror Laban, gikk Jakob bort og rullet steinen vekk fra åpningen til brønnen. Så lot han småfeet til sin morbror Laban få drikke.

11. Deretter kysset Jakob Rakel, og så brast han i gråt.

12. Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da sprang hun av sted og fortalte det til sin far.

13. Det skjedde da Laban fikk høre meldingen om sin søstersønn Jakob at han sprang ham i møte. Han omfavnet ham og kysset ham og tok ham med til sitt hus. Så fortalte han Laban alt som hadde hendt.

14. Laban sa til ham: «Sannelig, du er mine bein og mitt kjøtt.» Så ble han hos ham i en måned.

15. Laban sa til Jakob: «Skulle du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha som lønn?»

16. Laban hadde to døtre. Navnet på den eldste var Lea, og navnet på den yngste var Rakel.

17. Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker både av skikkelse og utseende.

18. Jakob elsket Rakel, så han sa: «Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.»

19. Laban sa: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg skulle gi henne til en annen mann. Bli hos meg!»

20. Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og for ham var det bare som noen få dager, fordi han elsket henne.

21. Så sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, så jeg kan gå inn til henne, for alle dagene er gått.»

22. Laban samlet alle mennene på stedet og stelte i stand en fest.

23. Da kvelden kom, skjedde det at han tok sin datter Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.

24. Laban ga sin tjenestepike Silpa som tjenestepike for sin datter Lea.

25. Da morgenen kom, fikk han se at det var Lea. Da sa han til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du da sveket meg?»

26. Laban sa: «På våre trakter har vi ikke den skikken at man gir bort den yngste før den førstefødte.

27. La bryllupsuken hennes bli fullført, så skal vi også gi deg den andre for den tjenesten du skal gjøre for meg i sju år til.»

28. Da gjorde Jakob det, og han lot uken hennes bli fullført. Så ga Laban ham sin datter Rakel som kone.

29. Laban ga sin tjenestepike Bilha som tjenestepike for sin datter Rakel.

30. Så gikk Jakob også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente Laban i sju år til.

31. Da Herren så at Lea ble vraket, åpnet Han hennes morsliv. Men Rakel var ufruktbar.

32. Så ble Lea med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Ruben, for hun sa: «Herren har sett til meg i min fornedrelse, derfor vil min mann nå elske meg.»

33. Så ble hun med barn én gang til og fødte en sønn. Hun sa: «Fordi Herren har hørt at jeg er vraket, har Han også gitt meg denne sønnen.» Hun ga ham navnet Simeon.

34. Igjen ble hun med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor ga hun ham navnet Levi.

35. Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Nå vil jeg prise Herren.» Derfor kalte ga hun ham navnet Juda. Så sluttet hun å få barn.