Første Mosebok 29 NB

1. Og Jakob ga seg igjen på vei og kom til Østens barns land.

2. Da han så seg omkring, fikk han øye på en brønn ute i marken. Og se, tre saueflokker lå der, for her brukte de å vanne buskapen. Over brønnåpningen lå det en stein, og den var stor.

3. Her samlet de alle feflokkene, og gjeterne veltet steinen fra brønnåpningen og lot småfeet drikke. Så la de steinen tilbake på plass over brønnen.

4. Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er dere fra? Og de svarte: Vi er fra Karan.

5. Så spurte han dem: Kjenner dere Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.

6. Han spurte da: Står det vel til med ham? Og de svarte: Ja, det står vel til. Og se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.

7. Da sa han: Det er jo ennå høylys dag, det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og ta dem ut på beite igjen!

8. Nei, svarte de, det kan vi ikke gjøre før alle feflokkene er samlet og gjeterne har veltet steinen fra brønnen. Da vanner vi småfeet.

9. Mens han sto og snakket med dem, kom Rakel med sin fars småfe, for det var hun som gjette.

10. Da nå Jakob fikk se Rakel, sin onkel Labans datter, og så småfeet som hørte til onkelen, gikk han fram og veltet steinen fra brønnåpningen og vannet sin onkel Labans småfe.

11. Og Jakob kysset Rakel, og brast i gråt.

12. Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, at han var sønn til Rebekka. Da sprang Rakel av sted og fortalte dette til sin far.

13. Da nå Laban fikk høre om Jakob, sin søsters sønn, løp han mot ham, slo armene om ham og kysset ham, og han førte ham hjem til sitt hus. Jakob fortalte så Laban om alt det som hadde hendt.

14. Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjøtt og blod! Og han ble hos ham en måneds tid.

15. Så sa Laban til Jakob: Skulle du tjene meg for ingen ting fordi du er min bror? Si meg hva vil du ha i lønn!

16. Nå hadde Laban to døtre. Den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.

17. Lea hadde matte øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

18. Jakob elsket Rakel, derfor sa han: Jeg vil tjene deg sju år for Rakel, din yngste datter.

19. Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg skulle gi henne til en annen mann. Bli du hos meg!

20. Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og tiden syntes ham som noen få dager, fordi han elsket henne.

21. Og Jakob sa til Laban: Gi meg nå min kone, for jeg har tjent min tid ut, og jeg vil gå inn til henne.

22. Laban ba da sammen alle menn der på stedet til gjestebud.

23. Og om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.

24. Laban ga sin trellkvinne Silpa til sin datter Lea som pike.

25. Men om morgenen, se, da var det Lea! Og han sa til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?

26. Laban svarte: Det er ikke skikk her på stedet å gi den yngste bort før den førstefødte.

27. Fullfør nå Leas bryllupsuke, så vil vi også gi deg den andre for den tjeneste du vil gjøre hos meg i sju år til.

28. Og Jakob gjorde så. Han fullførte hennes bryllupsuke. Så ga han ham sin datter Rakel til kone.

29. Og Laban lot sin datter Rakel få trellkvinnen Bilha til pike.

30. Jakob gikk inn til Rakel, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han sju år til hos Laban.

31. Da Herren så at Lea var sett ned på, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.

32. Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*, for hun sa: Herren har sett til meg i min ulykke, nå vil mannen min elske meg.

33. Så ble hun igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: Herren har hørt at jeg er sett ned på, derfor har han gitt meg også denne sønnen. Og hun ga ham navnet Simeon*.

34. Hun ble igjen med barn og fødte en sønn. Hun sa: Nå, denne gangen vil mannen min bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner! Derfor fikk han navnet Levi*.

35. Igjen ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Nå vil jeg prise Herren! Derfor kalte hun ham Juda*. - Så fikk hun ikke flere barn for en tid.