Første Mosebok 3 BGO

1. Slangen var listigere enn noe annet dyr Herren Gud hadde gjort på marken. Han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?»

2. Men kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukten av trærne i hagen,

3. men om frukten på treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av den og ikke røre den, ellers skal dere dø.»

4. Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.

5. For Gud vet at på den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet. Dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.»

6. Da kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær, siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også sin mann, som var hos henne, og han åt.

7. Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblad og dekket seg nedentil.

8. De hørte da lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen på den svale tiden av dagen, og Adam og hans kone gjemte seg for Herren Guds ansikt mellom trærne i hagen.

9. Da kalte Herren Gud på Adam og spurte ham: «Hvor er du?»

10. Han svarte: «Jeg hørte stemmen Din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»

11. Da sa Han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet som Jeg forbød deg å spise av?»

12. Da sa Adam: «Kvinnen som Du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»

13. Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen sa: «Slangen forførte meg, og jeg spiste.»

14. Så sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet framfor alt fe, og framfor hvert dyr på marken. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

15. Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.»

16. Til kvinnen sa Han: «Jeg skal gjøre ditt strev meget stort i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg.»

17. Til Adam sa Han: «Fordi du fulgte din kones stemme og spiste av treet som Jeg ga deg et bud om og sa: ‘Du skal ikke spise av det’, så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du spise av den alle ditt livs dager.

18. Torner og tistler skal den la vokse opp for deg, og du skal spise av markens vekster.

19. I ditt ansikts sved skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»

20. Adam kalte sin kone Eva, for hun ble mor til alle som lever.

21. Herren Gud lagde kjortler av skinn til Adam og hans kone, og Han kledde dem.

22. Så sa Herren Gud: «Se, mennesket er blitt som en av Oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke rekker ut hånden og eter av livets tre, så han lever evig.»

23. Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han selv var tatt av.

24. Så drev Han mennesket ut, og Han satte kjeruber øst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre.