Første Mosebok 30 N78BM
1. Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: «La meg få barn! Ellers dør jeg.»
2. Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er han som har nektet deg livsfrukt.»
3. Da sa hun: «Der er min trellkvinne, Bilha. Gå inn til henne! Hun kan føde på mine knær, så jeg også får barn – ved henne.»
4. Så gav hun ham sin trellkvinne Bilha til kone, og Jakob hadde omgang med henne.
5. Bilha ble med barn og fikk en sønn med Jakob.
6. Da sa Rakel: «Gud har hjulpet meg til min rett. Han har hørt min bønn og gitt meg en sønn!» Så kalte hun ham Dan.
7. Siden ble Bilha, Rakels trellkvinne, med barn igjen og fikk enda en sønn med Jakob.
8. Da sa Rakel: «Overmenneskelige kamper har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Så kalte hun ham Naftali.
9. Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trellkvinne, Silpa, og gav Jakob til kone.
10. Og Silpa, Leas trellkvinne, fikk en sønn med Jakob.
11. Da sa Lea: «For en lykke!» Derfor kalte hun ham Gad.
12. Siden fikk Silpa, Leas trellkvinne, enda en sønn med Jakob.
13. Da sa Lea: «Lykkelig er jeg! For alle kvinner vil prise meg lykkelig.» Så kalte hun ham Asjer.
14. En dag i hvetehøsten gikk Ruben ut på marken. Der fant han alruner, og han kom med dem til sin mor, Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg noen av alrunene som din sønn har funnet!»
15. Lea svarte: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du også ta min sønns alruner?» Da sa Rakel: «Får jeg alrunene, kan Jakob ligge hos deg i natt.»
16. Da Jakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea imot ham og sa: «Det er meg du skal komme til; jeg har kjøpt deg for de alrunene som sønnen min fant.» Så lå han hos henne den natten.
17. Og Gud bønnhørte Lea. Hun ble med barn og fikk den femte sønnen med Jakob.
18. Da sa Lea: «Gud har gitt meg lønn, fordi jeg lot min mann få trellkvinnen min.» Så kalte hun ham Jissakar.
19. Siden ble Lea med barn igjen og fikk den sjette sønnen med Jakob.
20. Da sa Lea: «Gud har gitt meg en god gave. Nå vil min mann bli hos meg, fordi jeg har født ham seks sønner.» Så kalte hun ham Sebulon.
21. Siden fikk hun en datter og kalte henne Dina.
22. Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv,
23. så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min vanære.»
Hvordan Jakob ble rik24. Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!»
25. Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan komme hjem til mitt eget land!
26. Gi meg mine koner og barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra bort. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg.»
27. Da sa Laban: «Bare du nå ville vise meg godvilje! Jeg har fått et varsel om at det er for din skyld Herren har velsignet meg.»
28. Så sa han: «Bestem hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det!»
29. Jakob svarte: «Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til, mens jeg har stelt den.
30. For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31. Da sa Laban: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noen ting. Men vil du gjøre som jeg sier, skal jeg fortsette å gjete småfeet ditt og passe på det.
32. I dag vil jeg gå igjennom hele buskapen din og skille ut alle flekkete og spraglete dyr, alle de svarte sauene og de flekkete og spraglete geitene. De skal være min lønn.
33. Min ærlighet skal vitne for meg når du siden kommer for å se over min lønn. Finnes det hos meg noen geit som ikke er flekket eller spraglet, og noen sau som ikke er svart, så er de stjålet.»
34. Da svarte Laban: «Vel, la det bli som du sier!»
35. Men samme dagen skilte han ut de bukkene som var stripete og spraglete, og alle geitene som var flekkete og spraglete, alle som det var noe hvitt på, og alle de svarte sauene. Og han lot sønnene sine ta vare på dem.
36. Så holdt Laban seg tre dagsreiser fra Jakob, mens Jakob gjette resten av småfeet hans.
37. Jakob fant nå friske kjepper av hvitpoppel, mandeltre og platan og flekte barken av dem i striper, så den hvite veden ble synlig.
38. Så satte han kjeppene som han hadde flekt av, i vannkarene, i rennene, der småfeet kom for å drikke – like foran dyrene; for de paret seg når de kom for å drikke.
39. Nå paret småfeet seg ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger.
40. Jakob skilte lammene ut, og han lot småfeet vende hodet mot de stripete og svarte dyrene i Labans buskap. Slik skaffet han seg egne flokker, som han ikke slapp sammen med Labans småfe.
41. Hver gang det var kraftige dyr som paret seg, satte Jakob kjepper i rennene, rett for øynene på dem, for at de skulle pare seg ved kjeppene.
42. Men var det svake dyr, satte han ikke kjeppene der. På den måten fikk Laban de svake dyrene, men Jakob fikk de sterke.
43. Derfor ble mannen meget rik. Han fikk en mengde småfe, trellkvinner og treller, kameler og esler.