Første Mosebok 32 BGO

1. Så dro Jakob sin vei, og Guds engler møtte ham.

2. Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han ga stedet navnet Mahanajim.

3. Så sendte Jakob budbærere foran seg til sin bror Esau i Se’irlandet, landet Edom.

4. Han bød dem og sa: «Tal til min herre Esau på denne måten: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og vært der helt til nå.

5. Jeg har okser, esler, småfe, tjenere og slavinner, og jeg har sendt bud for å be min herre om at jeg må finne nåde for dine øyne.»

6. Så kom budbærerne tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau, og han kommer også for å møte deg, og 400 menn er med ham.»

7. Da ble Jakob meget redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene i to flokker.

8. Han sa: «Hvis Esau kommer til den ene flokken og overfaller den, da kan den flokken som er igjen, slippe unna.»

9. Så sa Jakob: «Å, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg: ‘Vend tilbake til ditt land og din slekt, og Jeg skal gjøre vel mot deg.’

10. Jeg er ikke verdig all Din miskunnhet og all den trofasthet Du har vist Din tjener. For bare med min stav krysset jeg denne Jordan-elven, og nå er jeg blitt til to flokker.

11. Jeg ber Deg, utfri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter for ham, at han skal komme og overfalle meg, mor og barn.

12. Men Du har selv sagt: Jeg skal sannelig gjøre vel mot deg, og gjøre dine etterkommere som havets sand, så mange at de ikke kan telles.»

13. Så ble han der den natten, og av det han hadde fått tak i, tok han som en gave til sin bror Esau:

14. 200 geiter og 20 bukker, 200 sauer og 20 værer,

15. 30 melkekameler med føllene sine, 40 kuer og ti okser, 20 eselhopper og 10 esler.

16. Så overlot han dem i hendene på tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til dem: «Gå i forveien for meg, og la det være litt avstand mellom flokkene!»

17. Han bød den første og sa: «Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem tilhører du, og hvor skal du, hvem tilhører disse som går foran deg,

18. da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Dette er en gave som er sendt til min herre Esau. Bare se, han kommer like bak oss.»

19. Så bød han også den andre, den tredje og alle som fulgte etter flokkene, og sa: «På denne måten skal dere tale til Esau når dere finner ham.

20. Si også: Se, din tjener Jakob er bak oss.» For han sa: «Jeg vil forsone ham med gaven jeg sender i forveien, og etterpå vil jeg se ansiktet hans. Kanskje han vil ta imot meg.»

21. Så sendte han gaven i forveien, men selv ble han i leiren den natten.

22. Samme natt sto han opp og tok de to konene sine, de to slavekvinnene og de elleve sønnene sine, og så gikk han over ved Jabboks vadested.

23. Han tok og sendte dem over elven, og så sendte han over alt det han eide.

24. Så var Jakob alene igjen, og en Mann kom og brøt med ham helt til morgenen grydde.

25. Da Mannen så at Han ikke fikk overmakten over ham, rørte Han ved hofteleddet hans. Hoften til Jakob gikk ut av ledd da Han kjempet med ham.

26. Han sa: «La Meg gå, for dagen gryr.» Men Jakob sa: «Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!»

27. Da spurte Han: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Jakob.»

28. Og Han sa: «Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.»

29. Jakob spurte og sa: «Jeg ber Deg, si meg Ditt navn!» Han sa: «Hvorfor spør du Meg om Mitt navn?» Og Han velsignet ham der.

30. Jakob ga stedet navnet Peniel: «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget jeg livet.»

31. Med det samme han krysset Penuel, gikk solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.

32. Derfor er det slik til denne dag at Israels barn ikke spiser nerven, som er ved hofteleddet, fordi Han berørte hofteleddet til Jakob ved nerven.