Første Mosebok 37 NB

1. Men Jakob bodde i det landet hvor hans far hadde levd som fremmed, i Kana’ans land.

2. Dette er Jakobs slektshistorie. Da Josef var sytten år gammel, gjette han buskapen sammen med brødrene sine. Ung som han var, gjette han i lag med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Og Josef gikk til faren med det onde han hørte om dem.

3. Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn. Han hadde latt gjøre en sid kappe til ham.

4. Men da brødrene hans så at faren holdt mer av ham enn av brødrene, la de ham for hat og kunne ikke tale vennlig til ham.

5. En gang hadde Josef en drøm som han fortalte brødrene sine. Da hatet de ham enda mer.

6. Han sa til dem: Vil dere høre en drøm som jeg har drømt?

7. Vi holdt på med å binde kornbånd midt ute på åkeren. Da reiste kornbåndet mitt seg opp og ble stående oppreist. Og se, kornbåndene deres stilte seg rundt omkring det, og de bøyde seg for mitt kornbånd.

8. Da sa brødrene hans til ham: Skal du kanskje være konge og herske over oss? Siden hatet de ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.

9. Og han drømte enda en annen drøm og fortalte den til sine brødre. Han sa: Nå har jeg drømt enda en drøm! Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.

10. Da han fortalte dette til sin far og til sine brødre, skjente faren på ham og sa: Hva er det nå for en drøm du har hatt? Skal vi virkelig komme - jeg og din mor og brødrene dine, og bøye oss til jorden for deg?

11. Hans brødre var misunnelige på ham, men hans far bevarte dette i sitt minne.

12. En gang var brødrene hans dratt av sted for å gjete sin fars buskap ved Sikem.

13. Da sa Israel til Josef: Gjeter ikke brødrene dine ved Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem. Og han sa til ham: Ja, her er jeg.

14. Og faren sa til ham: Gå nå og se om det står vel til med brødrene dine, og om det står vel til med buskapen. Kom så tilbake og fortell meg det. Så sendte Jakob ham av sted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.

15. Og en mann møtte ham mens han flakket omkring ute i marken. Mannen spurte ham: Hva leter du etter?

16. Han svarte: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du hjelpe meg og si meg hvor de gjeter?

17. Mannen sa: De er dratt herfra. Jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.

18. De så ham langt borte, og før han var kommet fram til dem, rådslo de om å drepe ham.

19. De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmemesteren!

20. Kom nå, la oss slå ham i hjel og kaste ham ned i en av brønnene her. Vi sier: Et villdyr har ett ham opp. Så skal vi se hva det blir av drømmene hans!

21. Men Ruben hørte dette og reddet ham ut av deres hender. Han sa: La oss ikke ta livet hans.

22. Ruben sa til dem: Utøs ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han fordi han ville fri Josef ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far.

23. Og det skjedde, da Josef kom fram til brødrene, rev de kappen av ham, den side kappen som han hadde på seg.

24. Så tok de ham og kastet ham ned i brønnen - den var tom, det fantes ikke vann i den.

25. Og de satte seg ned for å ete. Da de så opp, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres var lesset med krydderier og balsam og ladanum*, som de førte med seg til Egypt.

26. Da sa Juda til brødrene: Hva gagner det at vi slår broren vår i hjel og skjuler drapet?

27. Kom, la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham - han er jo vår egen kjødelige bror. Og brødrene hørte på ham.

28. Da de midianittiske kjøpmennene kom forbi, dro de Josef opp av brønnen. Så solgte de Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Og de tok Josef med seg til Egypt.

29. Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var der. Da flerret han klærne sine.

30. Og han gikk tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er ikke der, og jeg - hvor skal jeg nå gjøre av meg?

31. Så tok de Josefs kappe, og de slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.

32. Og de sendte den side kappen hjem til sin far og sa: Denne har vi funnet. Se etter om det er din sønns kappe eller ikke!

33. Han kjente den igjen, og sa: Det er min sønns kappe. Et villdyr har ett ham opp. Josef er sikkert revet i hjel.

34. Og Jakob flerret klærne sine, bandt sekk om hoftene og sørget over sin sønn i lang tid.

35. Alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham. Men han ville ikke la seg trøste. Han sa: Med sorg må jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham.

36. Men midianittene solgte Josef i Egypt til Potifar, som var hoffmann hos farao og høvding over livvakten.