Første Mosebok 39 N11BM

1. Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit.

2. Herren var med Josef og lot ham lykkes. Han ble boende i huset til sin egyptiske herre.

3. Herren hans så at Herren var med ham og lot ham lykkes i alt han gjorde.

4. Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide.

5. Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren hans hus på grunn av Josef. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken.

6. Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og vakker.

7. En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. «Ligg med meg!» sa hun.

8. Men han ville ikke og sa til henne: «Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt.

9. Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?»

10. Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne.

11. Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne.

12. Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes.

13. Da hun så at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rømte ut,

14. ropte hun på husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne.

15. Og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»

16. Så tok hun vare på kappen til herren hans kom hjem.

17. Hun fortalte ham den samme historien: «Den hebraiske slaven som du har tatt inn til oss, kom til meg og ville gjøre meg til latter.

18. Men da jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»

19. Josefs herre ble brennende harm da han hørte hva hans kone fortalte. «Dette har slaven din gjort mot meg», sa hun.

20. Han tok Josef og satte ham i fengselet der kongens fanger satt lenket. Han ble sittende der i fengselet.

21. Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren.

22. Han lot Josef ta hånd om alle fangene i fengselet og alt som skulle gjøres der.

23. Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham.