Første Mosebok 41 N11BM

1. To år senere hadde farao en drøm: Se, han sto ved Nilen.

2. Opp fra elven steg sju kuer, fine og fete, og begynte å beite i sivet.

3. Etter dem steg sju andre kuer opp fra elven, stygge og magre, og stilte seg sammen med kuene på elvebredden.

4. De stygge og magre kuene spiste opp de sju fine og fete. Da våknet farao.

5. Så sovnet han igjen og drømte for andre gang: Se, sju kornaks, tykke og gode, vokste på ett strå.

6. Etter dem skjøt det opp sju andre kornaks, tynne og svidd av østavinden.

7. De tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.

8. Men om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for ham.

9. Da sa overmunnskjenken til farao: «I dag kom jeg til å tenke på mine synder.

10. En gang ble farao sint på tjenerne sine og satte meg i forvaring hos sjefen for livvakten sammen med bakermesteren.

11. I en og samme natt hadde vi hver vår drøm, jeg og han, med hver sin tydning.

12. Det var en ung hebreer sammen med oss der, en slave hos sjefen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han ga drømmene hver sin tydning.

13. Og slik han tydet dem for oss, slik gikk det. Farao ga meg stillingen tilbake, men bakermesteren hengte han.»

14. Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham opp av fangehullet. Han barberte seg og skiftet klær og gikk så inn til farao.

15. Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen her som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.»

16. Josef svarte farao: «Det er ikke opp til meg, bare Gud kan gi et svar som er godt for farao.»

17. Så sa farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden.

18. Fra elven kom det opp sju kuer, fete og fine, og de begynte å beite i sivet.

19. Etter dem kom det opp sju andre kuer, tynne, magre og stygge. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt.

20. Og de magre, stygge kuene åt opp de første sju, de fete kuene.

21. Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge som før. Da våknet jeg.

22. I drømmen så jeg også sju kornaks som vokste på ett strå, fulle og gode.

23. Etter dem skjøt det opp sju andre aks, tørre, tynne og svidd av østavinden.

24. De tynne aksene slukte de sju gode. Dette fortalte jeg til spåmennene, men ingen kunne forklare det for meg.»

25. Da sa Josef til farao: «Farao har hatt en og samme drøm. Gud har latt farao få vite hva han vil gjøre.

26. De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er en og samme drøm.

27. De sju magre og stygge kuene som kommer opp etter dem, er sju år. Og de sju kornaksene, tynne og svidd av østavinden, er sju år med hungersnød.

28. Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Gud har vist farao hva han vil gjøre.

29. Se, det skal komme sju år med overflod i hele Egypt.

30. Etter dem skal det komme sju år med hungersnød, så all overfloden blir glemt i Egypt. Sulten skal fortære landet.

31. Ingen skal minnes overfloden i landet, for sulten som følger, skal bli hard.

32. Når farao hadde samme drøm to ganger, er det fordi dette er fastsatt av Gud. Han vil skynde seg å gjøre det.

33. Nå må farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt.

34. Farao må gripe inn. Han må peke ut tilsynsmenn over landet og kreve inn en femtedel av avlingen fra Egypt i de sju årene med overflod.

35. De skal samle all maten fra de gode årene som kommer, og lagre tresket korn under faraos beskyttelse i byene og ta vare på det.

36. Maten skal være forråd for landet i de sju årene med hungersnød som kommer over Egypt. Da skal ikke landet gå til grunne av sult.»

37. Farao og alle tjenerne hans syntes godt om dette rådet.

38. Og farao sa til tjenerne sine: «Finnes det en mann som denne, en som har Guds ånd i seg?»

39. Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så forstandig og vis som du.

40. Du skal styre mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter det du sier. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn deg.»

41. Og farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele Egypt.»

42. Så tok han signetringen av hånden sin og satte den på hånden til Josef. Han kledde ham i linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham.

43. Han lot Josef kjøre i den nest beste vognen sin, og de ropte foran ham: «Bøy kne!» Slik satte farao ham over hele Egypt.

44. Og han sa til Josef: «Jeg er farao, men uten din tillatelse skal ingen løfte en hånd eller fot i hele Egypt.»

45. Farao kalte Josef Safenat-Paneah, og han ga ham Asenat til kone. Hun var datter til Potifera, presten i On. Siden dro Josef omkring i Egypt.

46. Josef var tretti år gammel da han trådte fram for farao, kongen i Egypt. Så dro Josef bort fra farao og reiste over hele Egypt.

47. Jorden bar så det bugnet de sju årene det var overflod.

48. Og i de sju årene landet fikk, samlet han all slags grøde, og han lagret den i byene. I hver by lagret han grøde fra markene omkring.

49. Slik samlet Josef tresket korn i mengder så store som havets sand, helt til han ga opp å telle, for det kunne ikke telles.

50. Før det første året med hungersnød kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter til Potifera, presten i On.

51. Den førstefødte kalte han Manasse. «For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.»

52. Den andre kalte han Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg ble plaget.»

53. De sju gode årene i Egypt tok slutt.

54. Så begynte de sju årene med hungersnød, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele Egypt var det mat.

55. Da hele Egypt led av sult, ropte folket til farao etter brød. Han sa til dem: «Gå til Josef og gjør det han sier dere!»

56. Det ble hungersnød over hele jorden. Da åpnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var hard i Egypt.

57. Og all verden kom til Egypt for å kjøpe korn av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.