Første Mosebok 45 NB

1. Da kunne ikke Josef lenger legge bånd på seg for alle dem som sto hos ham, og han ropte: La alle gå ut fra meg! Og det var ingen til stede da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.

2. Han brast i gråt, og gråt så høyt at egypterne hørte det. Og de hørte det i faraos hus.

3. Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Er min far ennå i live? Men brødrene hans maktet ikke å svare ham noe, så forferdet sto de der foran ham.

4. Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.

5. Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere.

6. Nå har vi hatt to hungersår i landet, og ennå kommer det fem år da det verken skal pløyes eller høstes.

7. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse.

8. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt.

9. Skynd dere nå og dra hjem til min far og si til ham: Dette sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, dryg ikke!

10. Du skal få bo i landet Gosen og være nær meg, både du og dine barn og dine barnebarn, med ditt småfe og storfe og alt det du har.

11. Og jeg skal sørge for deg der - for ennå kommer det fem hungersår - for at du ikke skal lide nød, verken du eller ditt hus eller noen av dine.

12. Nå ser både dere og min bror Benjamin med egne øyne at det er jeg som taler med dere.

13. Fortell da min far om den ærefulle stilling jeg har her i Egypt, og om alt dere har sett. Og skynd dere å føre min far hit ned!

14. Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i armene hans.

15. Han kysset alle brødrene sine og gråt, bøyd over dem. Og siden talte brødrene hans med ham.

16. Det ble fortalt i faraos hus: Josefs brødre er kommet! Dette syntes både farao og hans tjenere godt om.

17. Og farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Less på dyrene deres, og dra hjem til Kana’ans land.

18. Ta så deres far og alle familiene, og kom til meg. Jeg vil gi dere det beste i landet Egypt, dere skal få ete av det feteste i landet!

19. Dette byr jeg deg nå å si til dem: Slik skal dere gjøre: Ta med vogner fra Egypt for deres barn og koner! Hent så deres far og kom hit!

20. Se ikke med bekymring på den eiendom dere forlater, for det beste i hele Egypt skal være deres.

21. Og Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner, som farao hadde befalt, og ga dem niste med på veien.

22. Han ga dem alle hver sin høytidskledning. Men til Benjamin ga han tre hundre sekel sølv og fem høytidskledninger.

23. Til sin far sendte han ti esler som bar av det beste som var i Egypt, og ti eselhopper med korn og brød og matvarer for faren på reisen.

24. Så lot han sine brødre fare, og de dro av sted. Han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien!

25. Så dro de opp fra Egypt. Og de kom til Kana’ans land, til Jakob, sin far.

26. Og de fortalte ham og sa: Josef er ennå i live, og han styrer hele landet Egypt. - Men hans hjerte var og ble kaldt, for han trodde dem ikke.

27. Men så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i. Og deres far Jakobs ånd ble opplivet.

28. Og Israel sa: Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå! Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør.