Første Mosebok 48 BGO

1. Etter at dette hadde hendt, skjedde det at det ble sagt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

2. Det ble fortalt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Israel samlet den kraften han hadde og satte seg opp i sengen.

3. Så sa Jakob til Josef: «Den Allmektige Gud viste seg for meg i Lus i Kanaans land, og Han velsignet meg.

4. Han sa til meg: ‘Se, Jeg skal gjøre deg fruktbar og gjøre deg meget tallrik, og Jeg gjør deg til en skare av folkeslag. Jeg skal gi dette landet til din slekt etter deg som en evig eiendom.’

5. Se nå, de to sønnene dine, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt, før jeg kom ned til deg i Egypt, de skal være mine. Slik Ruben og Simeon er mine, skal de også være mine.

6. Men de barna du blir far til etter dem, skal være dine; i det landet de får, skal de kalles med navnene til sine brødre.

7. Og jeg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, bare et lite stykke vei fra Efrat. Jeg begravde henne der ved veien til Efrat, det er Betlehem.»

8. Da så Israel Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»

9. Josef sa til sin far: «Disse er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Og han sa: «Jeg ber deg, før dem bort til meg, så skal jeg velsigne dem.»

10. Israels øyne var blitt svake med alderen, så han kunne ikke se. Så Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

11. Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle få se ditt ansikt. Men se, nå har Gud også vist meg din slekt!»

12. Så førte Josef dem bort fra plassen ved knærne hans, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.

13. Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem bort til ham.

14. Så rakte Israel fram sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd la han på hodet til Manasse. Slik la han hendene sine i kors, selv om Manasse var den førstefødte.

15. Han velsignet Josef og sa: «Den Gud som mine fedre vandret med – Abraham og Isak vandret for Hans ansikt – Den Gud som har vært min Hyrde fra jeg ble til og helt til denne dag,

16. Engelen, min Forløser fra alt ondt, Han velsigne guttene! I dem skal mitt navn nevnes, og mine fedre, Abrahams og Isaks navn. Må de vokse og bli store på jordens midte!»

17. Da Josef så at hans far la den høyre hånden på Efraims hode, var dette galt i hans øyne. Derfor grep han tak i hånden til sin far for å ta den bort fra Efraims hode og legge den på Manasses hode.

18. Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for denne er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hodet hans!»

19. Men hans far avviste det og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn ham, og hans slekt skal bli til folkeslagenes fylde.»

20. Så velsignet han dem på den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!» Slik satte han Efraim foran Manasse.

21. Så sa Israel til Josef: «Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet til deres fedre.

22. Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, et område jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.»