Første Mosebok 9 NB

1. Og Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.

2. Frykt og redsel for dere skal være over alle jordens dyr og alle himmelens fugler, over alt som kryper på marken, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres hånd.

3. Alt som rører seg og lever, skal være til føde for dere. Likesom jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere alt dette.

4. Bare kjøtt med dets sjel i, det vil si blodet, skal dere ikke ete.

5. Og sannelig: Jeg vil kreve gjengjeld for deres eget blod. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap om det tar deres blod, og likeså hvert menneske. Jeg vil kreve hver manns bror til regnskap for menneskets liv.

6. Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker. For i Guds bilde skapte han mennesket.

7. Dere skal være fruktbare og bli mange! Myldre på jorden og bli tallrike på den.

8. Gud talte til Noah og til hans sønner som var med ham, og sa:

9. Se, jeg oppretter selv min pakt med dere, og med slekten etter dere,

10. og med hver levende skapning som er hos dere, fuglene og feet og alle ville dyr hos dere - alt som gikk ut av arken, alle dyr på jorden.

11. Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utryddet ved vannflom. Aldri mer skal det komme en vannflom og ødelegge jorden.

12. Og Gud sa: Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for alle kommende slekter og tider:

13. Min bue har jeg satt i skyen, den skal være tegn på en pakt mellom meg og jorden.

14. Og det skal skje, når jeg fører skyer over jorden, og buen kommer til syne i skyen,

15. da vil jeg komme i hu min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjød, og vannet skal aldri mer bli en flom som ødelegger alt kjød.

16. Når buen står i skyen, vil jeg se den og minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning, alt kjød som er på jorden.

17. Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.

18. Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kana’an.

19. Disse tre var Noahs sønner. Fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden.

20. Noah var jordbruker, og han var den første som plantet en vingård.

21. Han drakk av vinen og ble beruset, og han kledde seg naken inne i teltet sitt.

22. Da Kam, Kana’ans far, så sin fars nakenhet, fortalte han det utenfor til begge brødrene sine.

23. Da tok Sem og Jafet et klede og la det på skuldrene sine og gikk baklengs inn og dekket sin fars nakenhet. De vendte ansiktet bort og så ikke sin fars nakenhet.

24. Da Noah våknet av rusen, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.

25. Han sa: Forbannet være Kana’an! Trellers trell skal han være for sine brødre.

26. Han sa også: Lovet være Herren, Sems Gud, Kana’an skal være hans trell!

27. Gud skal gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana’an skal være hans trell!

28. Noah levde tre hundre og femti år etter vannflommen.

29. Alle Noahs dager ble ni hundre og femti år. Så døde han.