Profeten Habakkuk 2 BGO

1. Jeg vil stå på min vaktpost og stille meg på festningsmuren. Jeg vil holde utkikk og se hva Han vil tale til meg, og hva jeg skal svare når jeg irettesettes.

2. Da svarte Herren meg og sa: «Skriv synet ned, ja, riss det tydelig inn på tavler, så den som leser det, kan løpe av sted.

3. For synet gjelder en fastsatt tid som ennå skal komme. Det haster mot enden, og det lyver ikke. Selv om det drøyer, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli!

4. Se, der er den oppblåste, hans sjel i ham er ikke oppriktig. Men den rettferdige ved sin tro skal han leve.

5. Sannelig, vinen sviker den stolte mann så han ikke får ro. Han er grådig som dødsriket, han er lik døden selv, som aldri blir tilfreds. Han samler alle folkeslag og hoper opp alle folkene hos seg selv.

6. Skal ikke alle disse lage ordspråk om ham, fortelle en spottende gåte om ham og si: ‘Ve ham som hoper opp det han ikke eier. Hvor lenge skal han lesse på seg pantegods?’

7. Skal ikke dine långivere plutselig reise seg? Skal de ikke våkne, de som får deg til å skjelve? Og du blir hans bytte.

8. Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal alle som er igjen av dem, plyndre deg. Det skjer fordi du har utøst blod av mennesker og utøvd vold mot landet og staden og alle dem som bor i henne.

9. Ve ham som jager etter urett vinning for sitt hus, så han kan bygge sitt rede høyt for å bli utfridd fra ondskapens hånd.

10. Dine råd bringer skam til ditt hus, du gjør ende på mange folk og synder mot din egen sjel.

11. For steinen skal rope ut fra muren, og bjelken fra tømmeret skal svare den.

12. Ve ham som bygger en by med blodsutgytelse, som grunnlegger en by ved urett!

13. Se, er det ikke fra Hærskarenes Herre det kommer når folkene bare strever for det som brennes opp av ilden, så folkene tretter seg ut forgjeves?

14. For jorden skal fylles med kunnskapen om Herrens herlighet, slik vannene dekker havdypet.

15. Ve ham som gir sin neste å drikke, ja tømmer din vinsekk, så det blir drukkenskap, så du kan se deres nakenhet!

16. Du mettes med skam i stedet for med ære. Bare drikk du også! Vis deg fram med forhuden! Begeret i Herrens høyre hånd skal vendes mot deg, og vanære skal dekke din ære.

17. For volden som er gjort i Libanon, skal komme over deg, sammen med villdyrenes ødeleggelser, det som forferdet dem. Det skjer fordi du har utøst blod av mennesker og utøvd vold mot landet og alle som bor i henne.

18. Hvilken nytte har gudebildet når formgiveren har skåret det ut? Hvilken nytte har det støpte bildet som bare lærer fra seg løgn. Hvilken nytte har det om formgiveren stolte på sitt verk, de stumme avgudene han lagde?

19. Ve ham som sier til trestykket: ‘Våkn opp!’ eller til en målløs stein: ‘Stå opp!’ Skulle steinen lære ham? Se, den er belagt med gull og sølv, men det finnes ikke ånd i den.

20. Men Herren er i sitt hellige tempel. Hele jorden skal være stille for Hans ansikt.»