Profeten Habakkuk 3 N11BM

1. En bønn av profeten Habakkuk. Som en sjiggajon.

2. Herre, jeg hørte gjetord om deg, jeg så, Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid, gjør det kjent i vår tid! Husk å vise barmhjertighet selv om du er vred!

3. Gud kommer fra Teman, Den hellige fra Paran-fjellet. Sela Hans herlighet dekker himmelen, og lovsang til ham fyller jorden.

4. Lysglansen er som en soloppgang, stråler går ut fra hans hånd. Der er hans styrke skjult.

5. Foran ham går pest, i hans fotspor følger sott.

6. Han stanser og rister jorden, han ser og får folkeslag til å skjelve. Gamle fjell knuses, eldgamle hauger synker sammen. Han går på gamle veier.

7. Jeg ser Kusjans telt rammet av ulykke, og teltdukene i Midjan skjelver.

8. Er du harm på elvene, Herre? Flammer din vrede opp mot elvene? Er det havet du er harm på når du rir fram på hestene dine og vognene dine bringer seier?

9. Du gjør buen klar og legger pil etter pil på strengen. Sela Du kløver jorden så elver renner.

10. Fjellene ser deg og skjelver, styrtregnet fosser ned, dypet hever stemmen og løfter hånden mot det høye.

11. Sol og måne står stille i sin bolig når lyset fra pilene flyr hit og dit, lysglansen fra ditt lynende spyd.

12. I harme skrider du fram over jorden, i vrede tramper du folkeslag ned.

13. Du drar ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuser overhodet for den urettferdiges hus, kler av fra topp til tå. Sela

14. Med hans egne piler gjennomborer du hodet på krigerne hans. De stormer fram for å drive meg bort, de fryder seg som om de skulle ete en hjelpeløs som er i skjul.

15. Med hestene dine farer du over havet, de veldige, brusende vannene.

16. Jeg hørte det, da skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden. Det kom verk i beina mine, føttene vaklet under meg. Rolig venter jeg på at trengselsdagen skal komme over det folket som angriper oss.

17. For fikentreet blomstrer ikke, vinstokken bærer ikke frukt, olivenhøsten slår feil, åkeren gir ikke mat, sauene er borte fra kveen, fjøset er tomt for fe.

18. Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser.

19. Gud Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene. Til korlederen. Med strengespill.