Profeten Habakkuk 3 N78BM

1. En bønn av profeten Habakkuk. Som en klagesalme.

2. Herre, jeg hørte frasagn om deg og fikk ærefrykt for ditt verk, ¬Herre. Gjenta det i vår egen tid, gjør det kjent ¬før tiden er omme! Glem ikke å vise miskunn når du blir harm!

3. Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Sela Hans herlighet ¬dekker himmelen, jorden er full av hans pris.

4. Glansen fra ham er som lyset, stråler går ut fra hans hånd. Hans makt er skjult i dem.

5. Foran ham går pesten, i hans fotspor følger sott.

6. Han skrider fram, ¬og jorden rister, folkeslag skjelver ¬for hans blikk. Gamle fjell slår sprekker, eldgamle åser synker sammen. Han går fram som i gammel tid.

7. Jeg ser uhyggen hvile ¬over Kusjans telt, og teltdukene i Midjan skjelver.

8. Er du harm på elvene, Herre, lar du din vrede ramme dem, gjelder din harme havet, når du farer fram ¬på dine hester, på dine seiersvogner?

9. Du tar fram din bue og metter den med piler ¬fra ditt kogger. Sela Du kløver jorden ¬så elver renner.

10. Fjellene ser deg og skjelver, styrtregnet fosser ned, havdypet buldrer og bruser. Det løfter sin hånd ¬mot det høye.

11. Sol og måne blir i sin bolig; de flykter ¬for dine blinkende piler, for glansen ¬av ditt lynende spyd.

12. I harme skrider du fram ¬over jorden, i vrede tråkker du folkene ned.

13. Du drar ut for å frelse ¬ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuser taket på den ugudeliges hus, legger grunnvollen bar ¬helt ned på fjellet. Sela

14. Du støter spydet ¬gjennom hodet på hans høvdinger, de som stormer fram ¬for å drive meg bort, og gleder seg som om de i smug skulle fortære en stakkar.

15. Med dine hester farer du ¬over havet der veldige brenninger bruser.

16. Jeg hørte det, ¬da skalv min kropp, og tennene klapret ved lyden. Det kom verk i mine lemmer, føttene vaklet under meg. Rolig venter jeg på at trengselsdagen skal ramme det folket som plyndrer oss.

17. For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe.

18. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud.

19. Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene. Til korlederen. Med strengespill.