Hebreerbrevet 10 NB

1. For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem.

2. Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset.

3. Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder.

4. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder.

5. Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.

6. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

7. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.

8. Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til - enda disse blir båret fram etter loven.

9. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast.

10. Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.

11. Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, de som aldri kan bære bort synder.

12. Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.

13. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter.

14. For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

15. Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt:

16. Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager - så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn,

17. og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes.

18. Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.

19. Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.

20. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

21. Og vi har en stor prest over Guds hus.

22. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.

23. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.

24. Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,

25. og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

26. For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder,

27. men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.

28. Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord.

29. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?

30. Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde! - Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk.

31. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!

32. Men tenk nå tilbake på den første tiden - den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse.

33. Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels sto dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette.

34. For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved.

35. Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!

36. For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje.

37. For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.

38. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.

39. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.