Hebreerbrevet 3 N11BM

1. Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i det himmelske kallet, se på Jesus, den utsending og øversteprest som vi bekjenner.

2. Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var trofast i hele Guds hus.

3. Men Jesus ble verdig til å få større ære enn Moses, slik den som bygger et hus, får større ære enn huset.

4. Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.

5. Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes.

6. Men som sønn er Kristus satt til å styre hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.

7. Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,

8. så gjør ikke hjertene harde som under opprøret, den dagen de utfordret meg i ørkenen.

9. Der utfordret fedrene deres meg, de satte meg på prøve, enda de hadde sett mine gjerninger

10. i førti år. Derfor fikk jeg avsky for denne slekten og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier.

11. Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!

12. Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.

13. Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.

14. Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen.

15. Når det heter: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret,

16. hvem var det da som hørte, men likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt, ledet av Moses?

17. Og hvem var det han hadde avsky for i førti år? Var det ikke dem som syndet og ble liggende som lik i ørkenen?

18. Ja, hvem var det eden gjaldt da han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de ulydige?

19. Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.